En dårlig dag på jobben

Det var ikke meg som hadde en dårlig dag på jobben. Det var spydkaster Andreas Thorkildsen. Han sa det selv.

Dagbladets fotograf fanget Thorkildsens reaksjon godt, selv bakfra

Jeg synes han kastet kjempefint, la det være sagt, men av kommentarene og av ansiktsuttrykket til Thorkildsen, skjønte jeg jo at det ikke hadde gått strålende.

- Hva var det som skjedde? spurte NRK-reporteren som skal ha skryt for at hun ikke lurte på hvordan han følte det (mulig hun spurte om det også, jeg fulgte ikke så veldig godt med).

Thorkildsen svarte at det venstre benet ikke fungerte så godt, og at det høyre heller ikke fungerte så godt og jammen var det ikke ett eller annet med farten også. Selv jeg skjønner jo at det gikk til helvete.

Jeg mener - du trener kanskje et helt år (eller fire, hvis det er snakk om OL eller VM) - også virker ikke bena som de skal den dagen det gjelder! Så inn i gamperæva forbaska ergerlig!

Vi kontorrotter kan bare klappe igjen når det gjelder å ha dårlige dager på jobb. Det er nesten ikke noe vi kan gjøre for å matche to tunge ben og dårlig fart når det virkelig gjelder. (Heldigvis. Bank i bordet. Og alle andre besvergelser jeg vet om.)

Jeg har skjønt at toppidrett er nådeløst. Likevel angrer jeg på at jeg ikke satset mer på min karrière som friidrettsatlet. Jeg var så nære. Jeg løp fort, hoppet høyt og langt og kunne sikkert blitt en habil kulekaster eller diskoskaster på mine eldre dager.

Toppidrettsutøvere har mange fordeler. Ikke minst ser de innmari bra ut, og de sitter nok ikke og lurer på hvordan de skal bli kvitt isen de spise i fjor og året før det.

Selv HMS-reglene blir tatt alvorlig der toppidrettsutøvere ferdes - og det er ofte et kvalitetstegn. Noter deg det. Etter at Thorkildsen og kollegene hans hadde kastet spydene sine, ble spydene kjørt tilbake til standplass på små, elektriske vogner. Trygghet for alle.

HMS eller latskap. Noen ganger går det ut på ett.

Det er dessuten svært sjelden at noen blir truffet av et spyd ute på gressplenen, men det har skjedd.

VG har nyttig nok laget en oversikt du kan lese her. Hvis du vil. Men det vil du egentlig ikke. Hvis du tenker deg om. (Spyd. Inn i menneskekropper. Skjerp deg, din ekling.)

Toppidrettsutøvere har dessuten (dette har jeg bare hørt) enorme team rundt seg som følger deres minste vink. "Hent ditt", "Gi meg datt" - og sånt kunne jeg lett blitt vant til. Jeg tror faktisk jeg hadde kledd det.

Men alt pynter en gammal bombeflyvertinne.