Bustete hår og ingen BH

I går ble min mor 70 år. Det var stor feiring og snitter til alle. På vei i bilen slo det meg at jeg burde ha forberedt en tale, men siden en tale tross alt krever mer forberedelse enn én time bak rattet, droppet jeg det.

To timer senere så jeg likevel til min store overraskelse at hånden min tok en kniv og dæljet til et krystallglass. Plutselig hadde jeg glemt alt jeg hadde lært om forberedelser. Og - skulle det vise seg - alt jeg hadde lært om å rette budskap inn mot målgrupper.

*

La meg først beskrive målgruppen.

Foruten min sønn - den yngste i selskapet - var min bror og min tante til stede. Min far var naturligvis også der. Min mormor var dypt savnet, men hun ligger dessverre ennå på sykehuset (til sin store ergrelse, for hun er den siste som går glipp av en fest).

De andre var venner av mine foreldre, noe som vil si den gamle syklubben med partnere (hvis de damene i syklubben noen gang har sydd et sting, så vær så snill og vis meg det) pluss noen andre par i alderen 60-70 år som har kommet til i løpet av de siste 30 årene.

Det var med andre ord ingen grunn til at jeg skulle snakke om at jeg ikke hadde BH under kjolen, men ved en inkurie, har store deler av talen min handlet om nettopp det. Dette har kommet til meg etter hvert som jeg har rekonstruert den. Bit for pinlig bit.

*

Hvis jeg kan få forklare.

Det jeg hadde tenkt å si (i den grad jeg hadde tenkt) var at jeg egentlig skulle hatt på meg en annen kjole, men at jeg valgte en denne, fordi den opprinnelige var så lik en min mor hadde på 70-tallet, og det er et poeng for meg å ikke likne så innmari på henne.

Så hadde jeg liksom tenkt å gjøre et poeng ut av at jeg ikke kunne løpe fra genene mine og at jeg i bunn og grunn var nokså - faktisk veldig - fornøyd med jobben mine foreldre hadde gjort.

Jeg hadde også tenkt å ta med en setning om at min mor tvang meg til å gå med BH med innlegg da jeg ble konfirmert fordi hun mente jeg var for flat (og der kom BH'en inn) pluss at (og dette var litt vesentlig) at min trang til å shoppe (særlig sko) kom av at jeg ikke fikk Isba-støvler slik alle vennene mine fikk, men en KOPI. Noe som en hver psykolog kan forklare i søvne at er grunnen til at jeg har over 400 par sko og et antrekk som passer til hvert par.

Disse vesentlige poengene forsvant dessverre. Og de var vesentlige for å forstå sammenhengen.

*

I stedet ble jeg stående med den ene armen (gudskjelov hårløs armhule) opp som en annen ungkommunist og rope "Ekte 68'ere brenner sine BH'er!" mens jeg etterpå mumlende forklarte at jeg var født i 1968, at BH'en min lå i bilen og at jeg ikke hadde fått på meg denne jævla trange kjolen hvis jeg måtte ha BH under.

Jeg snakket også litt om håret mitt, for rett før vi satte oss til bords tok min far et bilde av meg, og siden han har en tendens til å vise frem alle bildene han tar på den 50 tommers TV'n sin MED EN GANG bildet er tatt, oppdaget jeg at jeg hadde glemt å gre meg. (Jeg kom rett fra hytta, det er min unnskyldning.)

Som en forklaring på mitt bustete oppsyn påsto jeg at det var overlagt og et bevis på mitt noe forsinkede ungdomsopprør. Jeg viste til mine foreldres evige gnaging over mine ulike frisyrer, og sa at jeg med vilje hadde latt være å gre håret.

Bildet er tatt før talen. Jubilanten til venstre. Bustebartepinn til høyre.

Jeg kunne lett se at det ikke var en kjeft som trodde meg. Selv de to bikkjene som var til stede ble så flaue at over min åpenbare løgn at de gikk ut på verandaen for å snuse hverandre bak i fred og ro.

*

Jeg lover på tro og ære at jeg skal sette meg ned i morgen og skrive talen til min far som blir 70 i februar.

Den skal handle om skigåing og norrøne diktere. Det bør være trygge tema.

Etter det skal jeg bestille en time hos byens beste psykolog til min traumatiserte sønn. Han viser ingen tegn til psykose nå, men det tror jeg er et fryktelig dårlig varsel.

Jeg tok flere av gjestene i å se på utsikten mens jeg snakket