Italiensk design, type XXL

Jeg har ønsket meg ny solseng i flere år. Den jeg har henger sammen av godvilje og to grillspyd som erstatter pinnene i endene. Den har en heller gyselig, falmet blåfarge med ulekre striper (i gult?) som designeren må ha laget etter at han fikk oppsigelsen sin - på pur faenskap, med andre ord - og den kan av hygieniske grunner bare brukes av én person; Du kan ikke ligge på den uten å svette i bøtter.

I går skulle min mann på shoppingtur. Handle mat, er vel en mer korrekt betegnelse, men det er detaljer.

- Skal du på polet? spurte jeg i håp om han kanskje kunne gjøre et par ekstra ærender. Og snill som han er sa han ja til å kjøpe et par bøker, gå i helsekostbutikken, dra på hagesenteret og se etter en solseng. Selv om han ikke skulle på polet.

- Sjekk på Biltema, sa jeg. - Der har de sikkert en billig campingseng.

(Ordvalget var ikke tilfeldig. "Campingseng" høres veldig billig ut. "Solseng" koster penger. Det kan alle høre.)

Samtidig fikk jeg på snedig vis sneket inn informasjon om en designbutikk i Tønsberg sentrum der de selger utemøbler av høy kvalitet og eleganse.

*

Jeg kjenner min mann godt. Han gir seg ikke på tørre møkka. Har han først sagt ja til et oppdrag, skal oppdraget løses, men Biltema selger ikke solsenger. Ikke hagesenteret heller.

Designsjappa i Tønsberg sentrum, derimot, de selger noen innmari fine solsenger.

Jeg fikk en knall rød.

*

Selvsagt var jeg overtakknemlig.

- Oj, tipper den kostet litt mer enn den jeg tenkte meg fra Biltema til 199, plapret jeg.

Han bekreftet at jeg kunne gange med ti og deretter legge på litt. Jeg passet på å akke og oje litt. Det gjør alltid godt når han har brukt penger.

- Du vet at du har satt standarden for hagemøbler nå. Det blir italiensk design, sa jeg.

- Det blir ikke flere italienske hagemøbler! sa han.

- I alle fall røde ..., sa jeg.

- Det blir ikke flere hagemøbler! sa han.

- Oki, sa jeg. Medgjørlig som faen.

*

Da jeg hadde ligget på luksussolsengen og tenkt på hvor godt det var å være meg - frisk, vakker, slank, smart og rik - en god stund, sa min mann:

- De hadde den bare i rød.

- Jeg elsker rødt, sa jeg med et henført sukk og kom på at jeg har en rød bikini med hvite prikker.

Stilig.

Jeg har en hatt også. Med et bredt silkebånd. Og noen digre solbriller. "Hvis dette hadde vært 50-tallet, hadde et hvert verksted uten respekt for seg selv hatt mitt bilde på veggen," tenkte jeg fornøyd.

Men så klumpete sko hadde jeg ALDRI hatt på meg

- Utenfor butikken sto det noen hvite med blomster, men de var smalere, sa han.

- Hæ? sa jeg. - Og hvorfor kjøpte du ikke en av dem?

- Fordi jeg tenkte at du trengte en som var litt bred, forklarte han og gikk i detalj på hvordan han hadde fått betjeningen til å gjennomgå lageret på jakt etter en solid solseng som kunne bære hans robuste kone.

- De hadde bare én igjen, sa han og mente visst at jeg skulle være ekstra takknemlig.

Og plutselig var jeg like feit, dum og schtøgg som da jeg lå på den stusslige, gamle blå campingsengen med de to grillspydene. Da jeg kjente etter, hadde jeg litt vondt i hodet også, og bankkontoen var minst to flak tommere.

Heldigvis hadde han husket å kjøpe sjokoladen jeg ba ham om. Den trøstet meg. Helt til den var borte.