Teorien min har vært at han tror det er et monster på hjul og ben, for hvis jeg hadde sett det som mitt livs største oppgave å beskytte dem jeg var glade i (her er det vel på sin plass å understreke "ved å bjeffe") hadde jeg også reagert kraftig på et slikt monster.
*
Sist jeg tok med den i underkant 11 kilo tunge hårballen på tur, sto han og gresset (du leste riktig) ved en trafostasjon da jeg så en syklist med en nokså stor, sort hund nærme seg.
Min lille krysning mellom en ku og en hund var så opptatt med å få i seg de saftigste gresstråene at han ikke enset noe, men han ble tydelig irritert da jeg dro ham med meg rundt hjørnet - bort fra stien der sykkelhundmonsteret nærmet seg.
Jeg trakk ham inntil meg og beordret ham til å sitte. Det gjorde han selvsagt ikke. Han sitter stort sett bare når han vet jeg har en tyggepinne i nærheten.
*
Fra han oppdaget sykkelen, mannen og bikkja til han bjeffet så drøvelen holdt på å slite seg, tok det omtrent et millisekund. På det millisekundet skjedde det to ting - tror jeg: Den store, sorte hunden skjønte hvilken nedverdigelse det var å være bundet til en sykkel, og mannen på sykkelen skjønte hvilken kraft det var i en i underkant 11-kilos tibetansk terrier.
Jeg - som godt vet hvilken kraft det er i en i underkant 11-kilos tibetansk terrier - lente meg bakover med mine i overkant (godt i overkant, ja) 60 kilo pluss og holdt dermed mitt firbente drapsvåpen i tømmene, det vil si båndet.
Mannen på sykkelen skal ha plusspoeng for at han greide å holde balansen et stykke bortover, men intet varer evig. Han måtte gi opp til slutt, og kanskje er hunder og mennesker like på ett punkt: når vi først har fått smaken på friheten, gir vi den ikke opp så lett. Den bikkja kommer aldri til å finne seg i å løpe ved siden av en sykkel igjen.
I alle fall ikke uten kompensasjon.
Slikk, slikk |
Du lurer kanskje på hva de andre to ønskene ville vært? Vel, jeg ville sørget for at alle barn i verden vokste opp i trygge og kjærlige omgivelser også ville jeg utryddet mygg.
Skam deg hvis du trodde det hadde hatt noe med sko å gjøre.
Eller sjokolade.
For Askepott (aka Birgitte) har allerede spist opp det meste av denne og er kvalm |
Jeg må jo skrive at jeg hygger meg alltid her. Du skriver så godt at jeg ser situasjonene for meg. Jeg spiste meg også kvalm på Polly.
SvarSlettSå hyggelig å høre! Ikke at du spiser deg kvalm, naturligvis, men at du hygger deg :-)
SlettHa en fin dag!