*
For ti minutter siden opplevde jeg et blaff av ren, skjær lykke. Jeg er ikke naiv. Jeg vet at man betaler dyrt for sånne øyeblikk, men jeg valgte likevel å nyte det.
Her får du også oppskriften:
Krem
Daimsaus som stivner på is
Mandler
Lykke |
Ta så mye du vil av hver ingrediens og spis. Enklere blir det ikke.
*
- Spiser du is? Nå?! sa min yngste sønn sjokkert.
Jeg notere meg et pluss i margen. Til meg. Det må jo være god oppdragelse som gjør at han reagerer instinktivt mot å spise snop midt i uken.
- Nei, svarte jeg og forbannet min manglende forutseenhet. Jeg burde ikke ha spist i stuen. Jeg burde gått inn i garderoben min. Slik jeg pleier.
- Du juger!
Jeg nektet.
- Hva spiser du, da?
- Krem ... sjokoladesaus ... og mandler ...
- ... som du pleier å ha OPPÅ isen ...?
- Ja ...
- Så hvorfor ikke is? Du har til og med tatt sjokoladesaus som stivner på isen!
- (jeg klarte det ikke) hvisket jeg.
- Hæ?
- Jeg klarte det ikke!!
- Du klarte ikke hva?
- Å ta is.
- Fordi ...?
Jeg fikk meg ikke til å si det. At jeg var for svak i armene, og at det ikke var min skyld. For da jeg så på 16-åringen som er mye høyere enn meg og som har en muskelmasse som veier mer enn meg, skjønte jeg jo at teorien om gener kanskje ikke holder vann.
Men det der med hans muskelmasse vs min vekt kan komme til å endre seg. Bare gi meg mer krem. Nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar