Forløpet var som vanlig en mindre uoverensstemmelse med min mann. Han kan være usedvanlig trang i nøtta noen ganger, og det må jo påpekes. I dette tilfellet krevde situasjonen litt hevnshopping og jeg er nå den lykkelige eier av lange, lekre, lilla støvletter og en kjole som passet godt til.
Etter innkjøpet gikk jeg min mann i møte, innstilt på godt vær. Jeg rakk akkurat å si "Nå synes jeg du skal invitere din kone på en kopp kaffe, til en forandring," før kneet sviktet under meg og jeg rakk akkurat å komme meg bort til en stol som sto lagelig til på fortauet.
Etter det gikk de neste tre timene av mitt liv med til å vente på skadelegen på Volvat.
- Så hvordan skjedde dette? spurte han da jeg endelig kom inn på kontoret hans.
Jeg forklarte at det var selveste Universet som hadde gitt meg en trøkk, men han forklarte at Universet ikke var en del av medisinstudiet hans, så hvis jeg insisterte på at det var årsaken, måtte jeg oppsøke nærmeste engleskole. Vi korset oss samtidig og gikk over til normal skolemedisin.
Etter å ha vridd og dratt i det stakkars benet mitt, mente han at jeg hadde fått en avrevet muskel kombinert med en mindre meniskskade.
- Det er alderdommen, sa han.
- Jeg skylder på deg, sa jeg surt. - Hadde du ikke revet og slitt i benet mitt, hadde musklene mine vært hele og fine.
Men det trodde han ikke, og for å bekrefte sin egen teori, sendte han meg i rullestol ned til røntgenmaskinen.
- Ta to Pinex Forte, ikke kjør bil og ring meg i morgen, sa han.
Jeg sa at det var det dårligste sjekketrikset jeg hadde blitt utsatt for i hele mitt liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar