Tidligere har jeg lest - i samme avis, for dette er en selunge som er født i Akvariet på Nordnes i Bergen - at selungen er født ("ååå") og at den fikk navn. Det ble utlyst en konkurranse om å finne det beste navnet og jeg må si de traff godt. "Selfie", altså. Det er både kreativt og veldig 2014.
Jeg er glad i mange dyr, men jeg går ikke i tog for noen av dem, og det er sjelden jeg griner når jeg leser triste historier om dyr. Faktisk kan jeg ikke huske at det har skjedd. At jeg har grått, altså. I alle fall på grunn av ting jeg leser i avisen.
Men lille, døde Selfie så så innmari død ut der hun eller han (jeg har kanskje ikke lest så nøye) lå på isen. Eller var det muligens bare betong som var malt hvit. Uansett underlag er det det tristeste fotografiet jeg har sett - kanskje i hele mitt liv.
"Vakre, lille skapning. Hvil i fred," tenkte jeg muligens. Jeg hadde antakelig ansiktet i litt triste folder. Eller, det vil si: Jeg hadde i alle fall en hel del triste folder i ansiktet, men det kalles rynker, har jeg blitt fortalt.
Jeg følte meg trukket til bildet på en underlig måte, og jeg og Selfie var et øyeblikk knyttet sammen i et felles håp om at den lille selen snart skulle svømme lykkelig rundt i en passe stor dam i himmelen.
Den sterke tiltrekningen bildet hadde på meg, fikk meg til å se ekstra nøye på både bildet og bildeteksten.
Og plutselig følte jeg meg både brukt, lurt og temmelig dum: For under bildet av det jeg trodde var en død, vakker sel sto det: "SELFIE: Her slapper den nyfødte selungen av inne på Akvariet tidligere i år. Nå er den død. FOTO: Akvariet i Bergen".
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar