Det store triggerpunktet

Dagens ord er helse. Nærmere bestemt bedre helse. I tillegg til at jeg jobber sammen med verdens beste folk, har jeg både vært hos legen og kiropraktoren i dag. Og helt til slutt spiste jeg middag med en venninne. O'lykke. Snakk om å bli passet på.

Alle vet at du ikke får det bedre enn det de rundt deg vil at du skal ha det - og her er jeg. Omgitt av gode folk hvor enn jeg snur meg.

*

Kanskje med et unntak av kiropraktoren. Jeg holder den delen litt åpen inntil videre. Jeg kan nemlig ikke huske en mer ubehagelig halvtime i mitt liv, og da tar jeg med 48 halvtimer med veer for å få ut en unge på 4,6 kilo som satt fast med skuldrene, blodpropp i begge lungene, sprukken blindtarm og en nyrestein på størrelse med kalven til et isfjell.

Jeg tar høyde for at også hukommelsen min er preget av denne opplevelsen, og at jeg fortrenger tidligere minner, men det var svært langt fra nytelse.

- Hva har skjedd her, a?! utbrøt kiropraktoren da han uten hell hadde mishandlet en del av skulderen min i fem lange minutter. Det slo meg at det er et spørsmål du ikke vil at kiropraktoren din skal stille. I alle fall ikke i det tonefallet. Det hørtes ut som han nylig hadde oppdaget at maten i kjøleskapet hans hadde blitt levende og akkurat nå satt og mesket seg med hverandre.

Ok. Det var kanskje et søkt eksempel, men han var svært overrasket og litt sjokkert. Akkurat slik du ville blitt hvis osten din begynte å spise en gulrot.

*

For å bevise at lang utdannelse kunne vinne over et skrøpelig legeme, hadde han satt sprøyter med sterilt vann, som visstnok skulle svi som vepsestikk (ingen grunn til å være redd for veps, for så grusomt vondt var det ikke) og han hadde gravd et stykke ned i den beinharde muskelen med tynne nåler.

"Hva som har skjedd? Livet!" tenkte jeg å si, men jeg var usikker på stemmeleiet mitt hvis jeg åpnet kjeften. Masseringen i skulderegionen hadde underlig nok effekt på det høyre øyet mitt som truet med å forlate kroppen i ren protest, og nesen rant. Jeg antok at det som kom ut kunne være spinalvæske. Eller hjernemasse. Jeg hadde ikke speil.

*

- Dette er et av de største triggerpunktene jeg har vært borti noen gang, sa han og gjøv på igjen.

Jeg lurte på om jeg hadde gjort noe galt, men kom til at slike følelser kanskje var årsaken til problemet, og bestemte meg for å gi litt mer faen.

Jeg oppfordrer deg til å gi faen mens en mann på cirka 100 kilo står og presser hele tyngden sin ned i en betent muskel. Det er ikke lett, men det går hvis du vil det nok.

*

Det meste går hvis du vil det nok. Husk det.

*

Etter at han ga opp skulderen, gikk han videre til resten av den stakkars kroppen min. Jeg fikk vondt på steder jeg ikke visste at jeg hadde, som for eksempel et sted som kan ha vært på fremsiden av nyrene. Det høres kanskje ikke så ille ut, men tenk deg at han hadde hendene sine på ryggen min.

Ydmykende nok måtte jeg knele på en slags bønnestol mens han tok sats og knakk korsryggen min halvveis av. Du aner ikke hvor liten du kan føle deg før du har ligger på knærne med ansiktet ned i en sprekk i noe som enten kan høre til i en kirke eller på en utedo.

Torturbenk

Da han anså seg ferdig for dagen ba han meg booke en ny time allerede mandag. - Be om en dobbelttime, sa han.

- Så har vi en hel halvtime vi kan kose oss på, flirte han ondt.

- Snakk for'æ sjæl, pep jeg.

Neste gang sverger jeg på at stemmen min skal høres like tøff ut som jeg faktisk er. Og jeg skal se meg i speilet før jeg går ut på middag, for når man ligger med ansiktet ned og svetter av smerte, har sminken en tendens til å velge sin egen vei.