Symmetri

Hver uke kommer det et plastpakket blad i postkassen adressert til meg. Jeg har prøvd å bli kvitt det i flere år, men min mann har så langt insistert på å opprettholde abonnementet.

Hans motiv er å sniklese bladet "for å få informasjon om fienden" som han sier, men egentlig venter han bare på bikininummeret.

Mitt mottrekk? Jeg blar gjennom bladet og gir det umiddelbart videre til en kollega.

Noen ganger inneholder plastpakken mer en bare ett blad. Det kan være en tepose (reklame) eller et tilleggsblad som handler om interiør, trening, mat eller noe annet jeg ikke er spesielt interessert i.

Denne gangen var jeg akkurat ferdig med å irritere meg over en reportasje som skulle fortelle meg hvilke olabukse som passet best til min kropp, da jeg fikk øye på ukens tillegg (eller forrige ukes - jeg åpnet to blader på samme dag ettersom jeg ikke har giddet å lese bladet på to uker).

Det var et reisemagasin.

Jeg hadde altså bladd meg gjennom to nummer der gjennomgangstonen er at man skal være fornøyd med den kroppen man har ... og da så jeg dette:

Jeg er ganske opptatt av symmetri. Når TV-programmer er tekstet, sjekker jeg (helt uten over tenke på det) om antall ord i teksten er partall eller oddetall. Når jeg er passasjer i bil, sjekker jeg at vinduene på hus vi kjører forbi er symmetriske. Er det smårutete vinduer, teller jeg dem. Jeg liker også at lyktestolpene står jevnt. Faktisk tror jeg denne tvanglidelsen kan være årsaken til at jeg liker sko: Det er to av dem, og de er veldig like.

Det første som skurret da jeg så denne forsiden, var armene hennes. Jeg lurte på om de hadde vrengt den ene armen hennes bakover for å få plass til den sorte reklamen for New York-konkurransen.

Da så jeg bena hennes. Nærmere bestemt lårene. Nærmere bestemt litt høyt opp på hennes høyre lår.

Stakkars jente! Ikke bare har de slanket låret hennes ved å redigere bort omtrent ti prosent, men avslutningen helt øverst var jo mildt sagt talentløs. Noen vil sikkert også si taktløs.

Jeg har full forståelse for at folk vil fremstå vakre, men jeg mistenker at en jente som blir valgt ut til å være forsidepike i utgangspunktet er langt over gjennomsnittet.

Kjære ukebladutgivere: Ikke kødd med hodene våre, er dere snille. Enten er vi gode nok som vi er, eller så er vi det ikke. Hvis dere må redigere en modell, kan det nemlig virke som ingen av oss er gode nok.