Kjøp og salg

Første dag på jobb i et nytt år medfører en evig rekke av "Godt nytt år!". Alle skal hilse og hilses, og jeg er livredd for å glemme noen. Eller å ønske dem et fortreffelig 2015 mer enn én gang. Underlig nok virker en slik dobbelthilsen ikke så positivt som man skulle tro.

"Du har hilst på meg før i dag!" var det en surpomp som sa til meg en gang. Jeg kunne sverget på at jeg aldri hadde sett ham, og siden jeg ikke visste hva han het, tok jeg for sikkerhets skyld frem hånden og presenterte meg. Det ble han enda surere av.

*

Etter en lang arbeidsdag og rundt regnet 234 godt nytt års-hilsener, befant jeg meg utenfor kontoret ved halv fem-tiden i ettermiddag. Jeg sto på hjørnet og speidet etter min mann som hadde bestilt en Uber (familiens førstevalg når vi trenger transport og ikke kjører selv) og som skulle plukke opp meg på vei for å hente bilen min. Min nye, blanke, pene, ... Ja. Den nye bilen min.

Og der kom det en bil, gitt. Jeg så at sjåføren siktet seg inn på meg, og jeg tok smilende ett skritt frem for å vise at jeg var klar. Jeg kneppet opp et par knapper i kåpen for å få det litt mer behagelig når jeg skulle inn i bilen, han smilte enda bredere og vi nærmet oss fortauskanten omtrent samtidig.

Omtrent samtidig oppdaget vi også at jeg ikke var den han trodde, og at han ikke var en fyr jeg hadde tenkt å sette meg inn i en bil med. Det er mulig at jeg forsto det litt før ham og at ansiktsuttrykket mitt fikk ham til å forstå at det aldri kom til å bli noe mellom oss. Jeg så ut sånn som jeg gjør når jeg har en pose på hånden og plukker opp dritten etter bikkja.

Han var horekunde, jeg var ikke til salgs.

*

- Nå slutter du vel å mase i noen år, sa min mann da vi satt i den pene, nye, blanke, potente, perfekte bilen min en time senere.

Jeg sa ja, og tenkte hardt på at jeg ikke var til salgs. I alle fall ikke for noe billigere enn en Mercedes ML.

Boblevann er inkludert i bilprisen. Husk at du aldri må kjøre når du har drukket alkohol.