Generasjon YouTube

Da jeg hentet min nye bil rett etter nyttår, hadde selgeren satt en flaske champagne i passasjersetet. At jeg heller ville hatt en bøtte bringebærsorbet, holdt jeg kjeft om. Man skal jo være takknemlig når folk kommer med gaver.

Akkurat denne gaven var nok inkludert i prisen, men jeg er så godt oppdratt at jeg bare sa "Er dette en oppfordring til å drikke og kjøre?".

Mine foreldre hadde ikke vært stolte av meg. De hadde nok ansett et sånt spørsmål å være obsternasig. Alternativt nebbenosete.

*

I kveld mente min mann at det var på tide å sprette flasken. Vi har vært på fjellet i helgen, og bilen beviste at den var et godt kjøp: Den startet i kulda og fikk oss trygt hjem tross speilblankt føre.

- Kan jeg åpne den? spurte vår yngste.

- Nei, det kan du absolutt ikke, sa min mann.

Etter det regnet jeg ut at denne dialogen gjentok seg fem ganger - bare med små justeringer i intensitet og ordvalg.

*

- Jeg vil ikke at du skal søle champagne ut over hele kjøkkenet, sa min mann til slutt. Det skulle liksom være det endelige argumentet, og jeg merket at jeg var litt overrasket over at argumentasjonen ikke gikk i retning av "Du er bare 16 år, din schnørrvalp!" - hvilket hadde vært min innstilling til problematikken.

- Jeg kommer ikke til å søle! Jeg kan det! insisterte den umyndige.

- Å, jasså! Og hvor har så du lært å åpne champagne? spurte min oppvakte mann mistenksomt.

Jeg forventet en leksjon om viktigheten av å holde seg unna rusmidler så fort sneipen innrømmet at han og kompisene sipper til sjampisen hver lørdag.

- Det har jeg lært fra YouTube! sa gjeldsarvingen.

Og endelig holdt hans far, fossilen, kjeft.

Hvis jeg har valget mellom Whiskey, champagne og bringebærsaft, velger jeg bringebærsaft