Fotballflua

Jeg har noe jeg må tilstå. Forresten: jeg har to ting å tilstå.

For det første: I lang tid trodde jeg at Fotballfrue var Fotballflue - hun er jo så bitteliten, og så tenkte jeg at hun hadde litt humor på det, men nei, da.

For det andre: Min mann har også skrevet kommentar på min blogg. Anonymt.

*

Det er nok mye som skiller min mann og mannen til Fotballfrue. Siden jeg ikke kjenner mannen til Fotballfrue, baserer jeg denne teorien på det jeg tror jeg vet om ham: han er heller ikke så stor, han støtter sin kone inntil det pinlige og han spiller fotball.

Der herr fotballfrue kommer sin kone til unnsetning og forteller alle hvor vakker og smart hun er (dette er bare noe jeg tror ut fra overskrifter og dagens nyhetssendinger) startet min mann sitt svarinnlegg til en av mine kritikere med "Takk! Endelig noen som setter denne Frisch på plass. Hun burde vite bedre."

Så gikk han videre og tok meg på det faglige. Det er det som normalt gjør mest vondt:

"En kommunikasjonsrådgiver som ikke ser forskjell på papir- og nettaviser er som en lege som ikke ser forskjell på blodpropp og trombose."

Som du ser, er han også inne på legevitenskap. Herr Fotballfrue påsto visstnok at han var lege i et av innleggene der han støttet sin kone. Et langt gjesp, spør du meg. Men det vekket Legeforeningen. De raser. I følge NRK. (Jeg klarer ikke bestemme meg for hva jeg synes er teitest i denne saken, men at Legeforeningen gadd å kommentere, kommer høyt opp på listen.)

Resten av kommentaren brukte min mann til å snakke om toalettpapir. Jeg tolket det dithen at han mente at det jeg skrev bare var dritt. Han er god på det subtile. Han kunne skrevet en bok mellom linjene. Hvis han hadde skrevet bøker.

*

- Slår du ring om Fotballfrue, Birgitte? spurte en venninne i dag.

Jeg sa at jeg ikke engang slår på ring, og at jeg i lang tid hadde trodd at hun kalte seg Fotballflue. Dessuten, sa jeg, så slår jeg ikke folk som ligger nede.

- Plukker du ikke engang vingene av dem? spurte hun.

Og i ærlighetens navn måtte jeg jo fortelle at jeg pleier å grille fluer med den elektriske tennisracketen Max Smekker.

Jeg griller ikke hunder. Bare små vesen med vinger. Tingeling, hadde ligget tynt an.