Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 8. juli 2014

Min hjertesak

Er du en av dem som ville takket nei til et nytt hjerte eller en lunge hvis du hadde trengt det? Jeg tipper nei. Men jeg håper selvsagt at du slipper å komme i den situasjonen.

Etter hvert som legene blir flinkere og flinkere, blir det flere og flere som får tilbud om et nytt organ. Eller det vil si - hvis det hadde vært tilgang på nye organer. For det er det ikke alltid at det er.

Pårørende er usikre på om deres kjære ville sagt ja til organdonasjon, og da velger de ofte å si nei. Ingen kan lastes for det. Det er en stor beslutning å ta i et allerede forferdelig øyeblikk.

Derfor er det viktig å ha snakket om dette på forhånd.

*

Så: Ville du sagt nei til en ny lunge hvis du hadde trengt det? Ikke? Da mener jeg at du heller ikke kan si nei til å gi den fra deg hvis du ikke skulle trenge den selv mer. Altså bør du si ja til organdonasjon.

Ville du sagt nei til at barnet ditt skulle fått et nytt hjerte? Ikke? Svaret blir det samme her. Liv og død er alvorlige greier. Særlig død.

*

Jeg har en hjertesak. En hjertesak, nemlig. Og det er et donasjonsregister. I mitt hode er det meningsløst at noe så tidskritisk som organdonasjon skal være opp til sørgende pårørende å avgjøre.



Jeg har selvsagt informert mine pårørende om at alt i min kropp kan benyttes (jeg vil spesielt anbefale leveren, den er veldig pent brukt) men husker de det når de står der og griner? Det stoler ikke jeg på.

Derfor hadde jeg satt pris på et register. Et register der helsepersonell kunne slått opp og sett at Birgitte, ja - hun har sagt ja til donasjon av alt mulig. Sett i gang!

Ideen er helt gratis. Den er sikkert ikke ny engang, men det betyr jo ikke at den ikke er god.

6 kommentarer:

  1. Ja ideen er kjempegod, men jeg har forstått at det er altfor tidkrevende og dyrt å til enhver tid holde det registeret oppdatert. På et foredrag i høst fortalte en sjefskirurg at alle brukbare organ blei tatt med en gang de fikk inn en "frisk" kropp for så å spørre etterpå. Tiden er knapp og organene må tas ut og behandles med en gang om de skal brukes. De har ikke tid til å vente til de får kontakt og svar fra pårørende. Går ut fra at de plasseres tilbake om svaret blir nei. Og for ordens skyld, hele min familie er organdonorer...

    God sommer!

    SvarSlett
  2. Helt enig. Her må de bare forsyne seg om så skulle være. Og nekter mine pårørende dem det, ja, da skal jeg komme tilbake og spøke for dem. Moahaha.
    Seriøst - dette må man snakke om.

    SvarSlett
    Svar
    1. Hahahaha! Jeg kommer til å spøke for dem uansett. Hvis de ikke oppfører seg.

      Slett
  3. ideen er god. og sikkert ikke ny. jeg var NEI helt til jeg fikk egne barn og tenkte Hm ville jeg sagt nei takk til et organ som kunne reddet mitt barns liv? Ikke det nei .. ? Vel, på tide å revurdere egen holdning til kroppsloppemarked.

    Nå er jeg JA. Jeg kan ikke garantere at jeg kan love å donere bort mine barns kroppsdeler om jeg står i den situasjonen (for jeg vil kanskje ikke klare å bli overbevist om at alt håp for dem er ute) - men jeg håper jeg er sterk nok.

    SvarSlett
    Svar
    1. Min mann sa akkurat "bare så du vet det - jeg er også for donasjon, men sørg for at jeg ikke har puls, ok?". Det lovet jeg :-) Men jeg er veldig trygg på at legene er sikre på at alt håper ute før de velger donasjon. Jeg håper også jeg er sterk nok. Og som Siri over her sier: hvis mine pårørende ikke lar legene tar det de vil ha, kommer jeg tilbake for å spøke! :-)

      Slett