Min hjertesak

Er du en av dem som ville takket nei til et nytt hjerte eller en lunge hvis du hadde trengt det? Jeg tipper nei. Men jeg håper selvsagt at du slipper å komme i den situasjonen.

Etter hvert som legene blir flinkere og flinkere, blir det flere og flere som får tilbud om et nytt organ. Eller det vil si - hvis det hadde vært tilgang på nye organer. For det er det ikke alltid at det er.

Pårørende er usikre på om deres kjære ville sagt ja til organdonasjon, og da velger de ofte å si nei. Ingen kan lastes for det. Det er en stor beslutning å ta i et allerede forferdelig øyeblikk.

Derfor er det viktig å ha snakket om dette på forhånd.

*

Så: Ville du sagt nei til en ny lunge hvis du hadde trengt det? Ikke? Da mener jeg at du heller ikke kan si nei til å gi den fra deg hvis du ikke skulle trenge den selv mer. Altså bør du si ja til organdonasjon.

Ville du sagt nei til at barnet ditt skulle fått et nytt hjerte? Ikke? Svaret blir det samme her. Liv og død er alvorlige greier. Særlig død.

*

Jeg har en hjertesak. En hjertesak, nemlig. Og det er et donasjonsregister. I mitt hode er det meningsløst at noe så tidskritisk som organdonasjon skal være opp til sørgende pårørende å avgjøre.

Jeg har selvsagt informert mine pårørende om at alt i min kropp kan benyttes (jeg vil spesielt anbefale leveren, den er veldig pent brukt) men husker de det når de står der og griner? Det stoler ikke jeg på.

Derfor hadde jeg satt pris på et register. Et register der helsepersonell kunne slått opp og sett at Birgitte, ja - hun har sagt ja til donasjon av alt mulig. Sett i gang!

Ideen er helt gratis. Den er sikkert ikke ny engang, men det betyr jo ikke at den ikke er god.