Paranormalt

Det har vært en nervepirrende kveld. Delvis er det min egen skyld, ettersom jeg insisterer på å se grøssere så fort jeg klarer å få herredømme over fjernkontrollen. I kveld ble det derfor Paranormal Acitivity 4. Den fikk terningkast tre i VG. Jeg hadde nok ikke gitt den mer enn to på en mørk og stormfull dag.

Som normalt når jeg ser grøssere, prøver min mann å skremme meg. Normalt skremmer han seg selv mest, men i kveld var reaksjonen paranormal (altså motsatt av det normale). Jeg skjønte at han mente alvor og hoppet nesten en halvmeter rett opp i luften, noe som er ganske imponerende med tanke på at jeg lå.

Det viser seg nemlig at vi har edderkopper i taket. Digre beist.

Resten av kvelden så vi film med kjemiske stridsmidler og andre masseødeleggelsesvåpen i nærheten.

Til tross for at edderkoppredene allerede var gasset to ganger, stakk beistene de hårete leggene sine ut av hullene i panelet og vinket frekt til oss flere ganger.

Vi gasset så mye at vi var redde for å dø selv, men vi plasserte en møll i nærheten av edderkoppredenes utløp (ikke spør hvordan) og antok at når den falt død om, var det på tide å trekke seg ut. Ref undulater i gruver.

En møll (eller noe)

Til slutt ble jeg redd for alt. Jeg så spøkelser på plenen utenfor hytta og under bordet, og jeg kan banne på at det ligger ett eller annet digert under sofaen. Noe som er imponerende, for der er det ikke engang plass til støvsugeren. Tror jeg.

Jeg fikk sammenbrudd da jeg gikk forbi et digert speil som i utgangspunktet er helt uskyldig, men alle som har sett Snøhvit vet jo at speil er skumle.

Speil, speil på veggen der ...

Se nøye etter. Det er noen inne i speilet, ikke sant?

Men verst av alt var det da jeg fikk øye på en ekte heks i vinduet. Hun var så stygg! Håret sto til alle kanter. Hun hadde et vanvittig uttrykk av galskap i ansiktet, hun var rynkete og gammel og sint og angstbitersk. Hun var rett og slett mitt verste mareritt.

Og selvsagt var hun meg.

Faen.

Redrum, redrum