Stort og smått

The Cumberland Hotel i London kunne gjerne ha omprioritert litt, synes jeg. De har et enormt resepsjonsområde med tre overdimensjonerte bronsemannfolk som en eller annen kunstner har laget, og to underdimensjonerte kvinnfolk som Gud har laget.

Ett av mannfolkene ser slik ut:

Hvis jeg hadde ligget ved siden av ham og vi begge hadde hatt føttene på samme sted, hadde hodet mitt kanskje vært under armen hans. Så stor er han. Hvis en av de bitte små damene som står rundt omkring i resepsjonen og bare har som jobb å smile hadde ligget ved siden av ham, og de også hadde hatt føttene på samme sted, hadde hodene deres kanskje vært under hånden hans. Så små er de.

Bak ham renner det forresten vann. Som en foss rett ned i gulvet. Veldig stilig.

*

Men så var det det der med prioritering.

For når man sjekker inn på et sånt sted, så venter du liksom ikke at rommet ditt skal være bare litt større enn en sånn koffert som du har lov til å ha med deg INN på flyet, ikke sant?

Men jeg er så romslig I MEG SELV (her måtte caps lock på, ellers var jeg redd det skulle gå deg hus forbi) at jeg ikke klager på sånne bagateller. Jeg blir bare litt stille og lider inni meg.

- Skal jeg gå ned i resepsjonen og oppgradere rommet, spurte min mann.

- Nei, da, sa jeg. Martyren.

- Jeg kan jo gå ned og kjøpe noe å drikke til oss? foreslo han. Minibaren inneholdt nemlig bare to flasker vann.

- Ja, det hadde vært fint, sa jeg. Lidende.

Da han kom tilbake hadde han to nye romnøkler i hånden, men ingen appelsinjuice. Jeg tilga ham på flekken. Men han gikk naturligvis ned igjen etter at han hadde flyttet kofferten min.

Det nye rommet var litt større og hadde litt større vannflasker i minibaren. Dessuten hadde det en enøyd, obskøn håndklesvane på sengen:

Det jeg vil du skal huske hvis du noen gang skal bo på dette hotellet er at du
1) ikke må være sjenert, og
2) må bo sammen med noen du kjenner godt (eller alene)

For: dette er døren til toalettet. Og den er ikke på noen måte lydtett (men av en eller annen grunn kan den låses).

- Du verden, her var det ikke særlig privat, sa jeg med normal stemme da jeg hadde lukket meg inne.

- Nei, det var derfor jeg slo på TV'n da du var der inne i stad, svarte min mann med innestemmen sin. - Vil du at jeg skal slå på TV'n igjen? spurte han.

Jeg sa at for min del var ikke det nødvendig, men hvis han lot seg sjenere, måtte han bare sette på East Enders eller hva det skulle være for min del.

- Nei, da blir det opptaksutstyr, sa han.

- Hæ, hva da? Opptaksutstyr? sa jeg inne fra do.

- Jepp. Ny ringetone til mobilen!