Youghurt-visdom

Nød lærte muligens våre nakne formødre å spinne, men med min enorme garderobe kommer jeg aldri til å trenge å gå naken rundt, og dermed trenger jeg heller ikke å be noen om å lære meg spinning. (Nå tenkte du helt sikkert på spinning som i sykling på Sats eller Elixia, men her snakker jeg om garn. Spinning av garn. Sånn som man trenger en rokk til. Ikke rockering, nei. En rokk.)

Noen ganger har vi moderne og innimellom velkledde kvinner likevel behov for gode råd fra våre mødre. Det hender vi ikke vet vårt eget beste, og dermed blåser en lang marsj i rådene når de kommer, men så hender det også at vi må krype til korset og innse at, ok, kjerringa hadde kanskje rett.

Tiår av ervervet kunnskap - noen ganger temmelig surt ervervet - prøver disse kvinnene å gi videre til oss bortskjemte Prada-kledde-, tidsklemme-, kaffelatte-rivjernene. Og hva får de tilbake? Et snøft. Eller en spydig blogg.

Inntil vi en dag skjønner at vi trenger det.

Det skjedde nemlig med meg.

*

I tre uker har jeg klødd som besatt på leggene. Legen skrev ut kortisonsalve, men jeg klødde like besatt. Min mor kastet ett blikk på en av leggene mine og sa "Yoghurt. Yoghurt naturell.".

Jeg sa "Særlig.".

En uke etter ringte jeg henne og sa "Du? Den yoghurten? Hvordan gjør du det? Hvor lenge skal den sitte på, for eksempel?"

"Njæ, smør den på nå og la den sitte på til du legger deg. Men det må være naturell. Ikke noe kirsebær eller noe sånt! Og hvis ikke det virker, så ta noe spenol, eller noe!"

("Særlig," tenkte jeg.".)

Bikkja synes yoghurt er kjempegodt

Kjempegodt!

Vi ble enige om at han skulle få slikke lokket hvis han holdt seg unna bena mine

Og vet du hva?

Jeg driter i at det stinker.

Jeg driter i at bikkja løper etter meg og prøver å slikke av guffa.

Jeg driter i at det bobler og gjærer i sola.

For det klør ikke mer. DET KLØR IKKE MER! HURRA!

Og det er en så deilig, kjølig følelse. I minst 20 minutter. Og da er det jo bare å smøre på mer.

*

Det kan forresten hende at sivilstatusen min snart blir endret til "Det er litt komplisert" på Facebook. Jeg nekter nemlig å vaske det av.

"Det er svigermora di som har sagt at jeg skal gjøre det," sier jeg til ham. Men det virker ikke som det hjelper heller. Han har ingen respekt for kunnskap som er nedarvet i generasjoner, og det passer jeg også på å nevne.