Tornerose på vranga

- En sånn liten gummidings hadde gjort seg, kommer det inne fra det som tidligere var et gjesterom, men som nå er et gjesterom/kontor.

- En gummidings? gjentar jeg raspende og hører at jeg ikke fremstår som særlig oppvakt, men hva kan han vente? Jeg våknet for to minutter siden, og alt jeg vet er at han romsterer med pappesker inne bak en halvåpen dør. Hva kan man trekke ut av den informasjonen, liksom.

- Ja, jeg får sikkert tak i det på Meny, svarer han.

Noe som får meg til å si:

- Hæ?

- Ja, jeg skal bruke den til båten, sier han på en måte som får meg til å føle at jeg burde kommet på det selv.

Kan sovingen ha tatt siste rest av intellektet mitt? Jeg trodde det var sunt å sove? Men slike forskningsresultater blir jo snudd opp ned på annenhver uke, så jeg vurderer allerede nå et våkent liv. 24/7.

*

- Denne printeren er HVIT! kommer det overrasket fra kontoret/gjesterommet.

- Det kunne du jo ha sjekket i butikken, svarte jeg.

- Jeg tror faktisk alle var hvite, sa han.

- Ja, vel. Så hvorfor ble du så overrasket da du så at den var hvit, da? spurte jeg inkvisitorisk.

- ... fordi jeg trodde alle var brune ..., lyver han.

- Pøh. Det trodde du ikke det. Hvorfor skulle du tro at de var BRUNE?

(Hadde han enda sagt sorte, liksom.)

- Døh! Hvorfor er du så kranglete, a? vil han vite.

- Det er jeg da ikke! Det er du som juger! mener jeg.

*

Det tar han ille opp. Han liker ikke å bli beskyldt for løgn. Hvem gjør vel det? Men da får de vel for faen bare slutte å juge da!

Jeg innser at søvn - eller mangel på søvn - ikke har all verden å si for intellektet mitt slik min søvnsituasjon er i dag, men humøret, derimot ... Der har vi et problem. Derfor legger jeg meg igjen.

Natta!