Instruksjoner og advarsler

Jeg har fått en ny favorittbok. I hele går kveld leste jeg til øynene ble tørre og røde, om rare symboler, skumle lyder og grusomme ting som kunne skje. Det er en blanding av krim og beinhard realisme; det er instruksjonsboken til den nye bilen min.

Jeg leser høyt for Whiskey. Så lenge jeg passer på tonefallet, tror han det er en godnatthistorie.

Kapittelet om barn i bil, hoppet jeg over. Mine barn er en god del høyere enn mine 173 begge to, og det eneste som kunne være aktuelt, var barnesikringen på døren. Jeg har flere ganger vært inne på tanken om å lure dem inn i bilen bare for å ha tid sammen med dem, men sånt tror jeg ikke er lov. Det er i alle fall ikke å anbefale. If you love somebody, set them free, også videre.

Men apropos låsing av dører: Hvis bilen min hadde vært produsert for det engelske markedet, hadde det ikke vært mulig å lukke opp dørene innenfra hvis de var låst. Det er enda en grunn til å ikke haike - særlig i England, men også ellers i verden - du kan risikere at du blir innelåst. Gufne greier.

*

Bilen min har koppeholdere som kan holde kaffen varm og brusen kald. Det er bare å trykke på et par knapper. Den har også oppvarmet spylevæske, og det er jo minst like nyttig.

Den kan heves og senkes tre nivå, men hvis jeg noen gang hever den opp på nivå tre, må jeg for det første ikke kjøre på offentlig vei og for det andre ikke kjøre særlig fort. Siden bilen min er så høy at jeg må skil ned fra den når jeg skal ut (og kløne veldig når jeg skal inn og har på meg trangt skjørt) kommer jeg garantert aldri til å heve den. Dessuten har jeg et snev av høydeskrekk.

Bilen sier i fra hvis jeg nærmer meg noe jeg bør holde meg unna, og den sier i fra hvis jeg begynner å bli litt trøtt der jeg sitter bak rattet. Symbolet for at denne funksjonen er på, er en kaffekopp med damp. (Jeg drikker ikke kaffe.) 

Det er forresten ikke lov til å spise og drikke i denne bilen. Det har jeg bestemt. Det er heller ikke lov til å rote, og man bør pynte seg før man setter seg inn. At man er nydusjet og parfymert er en selvfølge.

Trøtthets-assistenten varsler med en høy lyd, visstnok. Det er ikke det smarteste du kan gjøre for meg. Jeg har en tendens til å skvette ved høye lyder, og en skvetten person kan finne på hva som helst. Som for eksempel å ta feil av gassen og bremsen.

Hvis jeg sjangler, blir jeg høflig minnet på at jeg bør sette fra meg bilen ved en kraftig vibrasjon i rattet. Jeg kan for øvrig love deg at hvis jeg sjangler, er jeg enten død eller veldig syk. Og da er sannsynligheten for at jeg holder i rattet veldig liten. Så lenge jeg holder i rattet, holder jeg meg på veien. Det er liksom poenget med rattet, trodde jeg.

Hvis en fotgjenger skulle være så uheldig å møte meg i trafikken, vil jeg først få en kraftig lyd på øret, og hvis jeg ikke stopper (men blir så redd at jeg tråkker på gassen i stedet for bremsen) og fotgjengeren treffer panseret, vil panseret gjøre et eller annet triks for å ta av for den verste støyten. 

Boken forteller at hvis jeg først har kjørt på noen og panseret står rett opp, må jeg snarest komme meg til et verksted for å dem til å legge ned panseret. Jeg tror og håper at jeg kommer til å ringe ambulansen før jeg ringer et autorisert merkeverksted, men man vet jo aldri.

*

Det er så mye å sette seg inn i, at jeg blir helt matt. Og det er så mye som kan gå galt at jeg blir vettskremt. På hver eneste side i instruksjonsboken står det advarsler. Jeg må vite at den aktive sporassistenten som sier i fra hvis jeg begynner å sjangle ikke kan erstatte oppmerksomheten min, og jeg må heller ikke stole blindt på dødvinkelassistenten. Akkurat som jeg hadde stolt på noe som har "død" i navnet.

Personregistreringen - funksjonen som forteller meg at det befinner seg en fotgjenger på den mørke veien jeg kjører på - kan jeg heller ikke stole på. Boken understreker at hvis en person er dekket av noe annet, eller hvis personen ligger, vil personregistreringen være temmelig bortkastet. Jeg aner at jeg skal holde meg unna personregistrering. Både fordi jeg ikke kan stole på den og fordi jeg ikke vil ha trøbbel med datatilsynet. Jeg har hørt at de er interesserte i registrering av personer.

*

Så nå har jeg valget mellom pest og kolera: Skal jeg sette meg bak rattet i dette tivoliet eller skal jeg overlate kjøringen til min mann. Hvem bør jeg stole mest på?

Før jeg har lest ut boken, foretrekker jeg utrop som "jævla fittetryne" og "forbannade rottehjerne" (han endrer personlighet totalt når han sitter bak rattet) fremfor lys og lyder som gjør sitt beste for å forvirre meg. Fittetryner og rottehjerner virker nesten beroligende fremfor et blinkende og ulende kontrollpanel. 

Jeg har bare kapittelet om tekniske data igjen.

Side 30 og 31 av 384