- Også, da? sa Gud.
- Hey! Er du morragretten, eller? spurte jeg.
- Jeg sover aldri, hvordan kan jeg være morgengretten? svarte han.
- Hvis du aldri sover, skjønner jeg godt at du er sur.
- Jeg er IKKE sur! sa Han. Men den måtte han lenger ut på landet med. Jeg kjenner igjen en sur Gud når jeg ser en.
- Er det du som lager disse kornsirklene? spurte jeg Ham rett ut.
Han ble ikke blidere av det:
- Jeg har til og med laget deg! Ikke få meg til å angre, truet Han.
Jeg sa at han måtte se til å ta seg sammen, ellers var det ingen vits i at vi to snakket sammen. Han sa at han godt kunne tenke seg å la være uansett.
Jeg gjentok spørsmålet og la til at det verserte teorier her nede om både utenomjordiske vesen og rampunger som tråkket ned korn med planker.
Han virket enda mer irritert.
- Er det så nøye? spurte Han.
- Ja, svarte jeg.
Jeg forklarte at mennesker alltid søker å forstå det de ikke forstår og at det at vi ikke forstår Gud sannsynligvis er litt av grunnen til at Han er forholdsvis populær selv etter så mange år.
- Du er nesten like populær som sukker, sa jeg. Men det trakk jeg tilbake, for det ødela liksom litt av mystikk-forklaringen jeg hadde lagt opp til.
Vi vet nok om sukker til at det bør klassifiseres som et narkotika, men vi er for dumme til å gjøre noe med det. Særlig jeg.
- Jeg liker kornåkre, sa Gud.
- Det gjør jeg også! sa jeg begeistret.
- Jeg synes de ser ut som blanke ark, sa Gud, men det kunne jeg ikke akkurat være enig i, selv om jeg så poenget hans.
- Så det er deg som lager disse kornsirklene? spurte jeg. Hjertet mitt banket som besatt. Jeg var bare sekunder fra å ha løst en av verdens største gåter.
- Jeg bare skribler litt når jeg kjeder meg, pleier ikke du å gjøre det? spurte Gud.
Jeg sa at det var to forskjellige mennesker her i verden: de som rabler i margen på notatblokkene sine og de som ikke gjør det.
- Så du er en av dem som skribler, fastslo Han.
- Nei, jeg noterer bare ideer og det som blir sagt - det jeg trenger å huske, forklarte jeg.
Han begynte å le, og fortalte at jeg hadde en av de styggeste håndskriftene Han hadde sett.
- Snikkikker du i notatene mine? sa jeg sjokkert. Jeg lurte på om Han visste hva slags overskrifter overvåkning kunne føre til i våre dager.
- Meg er gitt all makt i himmel og på jord, sa Han. Jeg ba Ham slutte å fjase.
- Skjønner du hva du skriver selv? spurte Han. Jeg svarte svevende at det var avhengig av rom, lys og tid.
- Du MÅ gjøre noe med den håndskriften din, sa Gud. - Her om dagen trodde jeg du hadde løst en av de største utfordringene jeg noen gang har gitt menneskeheten, men så sto det bare "Kjøp en potteplante jeg klarer å holde liv i". Jeg vil forresten anbefale plast.
- Hvis jeg kjøper en blomst av plast, må jeg jo tørke støv av den! sa jeg og lurte på om blomster av plast ikke egentlig var et hån mot Hans skaperverk. Han sa at Han hadde skapt plast også. Jeg synes Han var i ferd med å bli usjarmerende overlegen.
- Du er jo ikke James Bond heller, mumlet jeg og tenkte på Daniel Craig.
- Så du er ikke interessert i det jeg trodde du hadde løst, spurte Han.
- Jo! Var det noe med planter? Noe med liv? spurte jeg.
Men da bare lo Han og forsvant i løse luften.
 |
| Keep it simple, stupid |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar