Flink bisk

Jeg er i Paris. Siden klokken cirka 15 har jeg gått rundt med en mann på slep. En mann som febrilsk prøver å jobbe inn de kronene hans kone har tenkt å bruke. Heldigvis for kundene hans har han ikke så høy timepris.

I nøden noterer kommunikasjonsrådgivere på boardingkort og dropsesker

Vi ankom hotellet omtrent halv tre - altså 14.30ish - og dessverre for oss, var vår faste resepsjonist ikke på jobb akkurat da. Heldigvis for oss, var hennes kollega der, og det denne dama ikke hadde av språkkunnskaper, tok hun igjen på sjarmen.

- I do very much like to learn your language, sa hun med et stort smil. Hun kunne allerede si "Tack" og "Absolut!" på svensk.

Jeg prøvde å lære henne å hilse så høflig jeg kunne på norsk:
- If you say "hallo!" every Norwegian will think you are a native, påsto jeg.

- But isn't it something called "Good day" or something? spurte hun og jeg forsto at jeg måtte heve nivået litt. Etter det sto vi og trente litt på å si goooood daaaag, mens hun oppgraderte oss til en suite med et helt greit badekar, spisestue, peis og walk in-closet. Blant annet.

Jeg: Hey! Badekar!

Han: Hey! Minibar!

Hun var ikke den enkleste eleven jeg har hatt, og det sier en del, for sent på 80-tallet var jeg norsklærer for fremmedspråklige elever fra Vietnam og Irak, og de var ikke veldig ivrige. Vietnameserne ville bare hjem til familien og irakerne ville på kafe.

- Forstår dere hva jeg sier? spurte jeg de 14 vietnameserne som satt der. De nikket og smilte frenetisk og jeg trodde jeg hadde supertalent for undervisning. Det var helt feil, og da de kom tilbake uken etter hadde de enda dårligere uttale enn da de forlot Vietnam. Antakelig var det min skyld. 

Irakerne forsvant én etter én. Til slutt var det bare én igjen, men han var til gjengjeld nesten flytende i norsk etter endt kurs. Det hadde absolutt ikke en dritt med meg å gjøre, men Gammeldansens venner på Lillehammer hadde lært ham mye. 

Han var så opptatt av å integreres at jeg er sikker på at han kunne hele Asbjørnsen og Moes samlede verker utenat.

*

Resepsjonisten vår, hvis lærenemhet var betydelig svakere enn læreviligheten, hadde snart et dobbelt så stor ordforråd på skandinavisk som hun hadde før vi kom. Og hun var ikke redd for å bruke det:

- Good dagg, sa hun fornøyd.

- Ja, good dog, sa min mann og så på meg mens han mimet "Sitt!".

Garderobe. Med plass til mann.

Jeg lette i ti minutter før jeg fant ham, ikke fordi suiten er så svær, men fordi han passet så godt inn i mønsteret. Stilig sovestilling, ikke sant? Veldig fransk, tror jeg. (Han kommer til å elske meg SÅÅÅ høyt når han oppdager at jeg har lagt ut dette bildet. Kjære: Hvis du klager, endrer jeg bildeteksten til "Jeg måtte gå etter lyden, ellers hadde jeg ikke funnet ham. #kammo")

Heldigvis slo han ikke disse gutta #kammo