Nydelig

Noen ganger snakker min mann så mye at jeg må minne ham på å ikke bruke opp alle ordene vi har til rådighet. Særlig når han snakker om (la oss bare kalle det) mindre interessant ting, pleier jeg å kaste frem teorien at vi kanskje alle er født med et visst antall ord til rådighet, og når kvoten er full, er det over. Du legger inn årene, eller dør, for å være rå og brutal.

Det ser ikke ut til å bite på ham, dessuten er kanskje teorien min litt for høytflyvende. Eller litt søkt. Men hvem vet.

*

Det er imidlertid ett ord han aldri har brukt. I alle fall ikke i min nærhet. Ordet "nydelig" har så vidt meg bekjent aldri blitt ytret av den mannen.

Nå er det ikke sånn at jeg går og venter på at han skal kalle meg nydelig. Nei, det hadde vært veldig trist. I morgen har vi vært gift i 16 år, og hvis jeg ville at han skulle kalle meg nydelig hadde jeg nok enten bedt ham å gjøre det (hvilket ikke hadde vært så romantisk, selvsagt) eller skreket "hvis du ikke én gang kan si at jeg er nydelig, kan det være det samme med hele dette jævla ekteskapet. Du elsker meg ikke, din fordømte idiot," og smelt døren hardt igjen etter meg.

Men jeg har blitt. Av kjærlighet og av spenning. For én gang må da også han bruke det ordet. Om ikke annet om en bil.

*

Når jeg tenker meg om tror jeg ikke han har sagt "vakker" heller, men det får jeg skrive om en annen gang.

Ordet nydelig er pent. Det rommer estetikk og nytelse. Men hei! La du merke til noe nå? Nytelse. Ikke Nydelse. Vi har gjort om en hel haug av d'er til t'er etter at vi rev oss løs fra danskene. Adferd er for eksempel blitt til atferd og ... ja, en hel masse andre ord det ikke er nødvendig å rippe opp i nå.

Så hvorfor heter det ikke nytelig?

*

Ikke vet jeg. Men det jeg vet, er at nydelig kan spores tilbake til germanske neutan som igjen ble til njóta på nordisk.

Det germanske neutan ble brukt når man skulle si "ha nytte av noe", men det er også det samme ordet som etter hvert ble til naut (en dum ku).

Jeg tror ikke min mann vet dette. Det er altså ikke i frykt for å kalle meg eller noen andre et naut han ikke bruker ordet, men tenk litt på det neste gang du bruker det.

Dessuten kan det også være fint å vite at hvis du hadde snakket litauisk eller latvisk, hadde vår felles indoeuropeiske arv gitt oss ordet neud som i Norge ble til nyte og i Litauen og Latvia ble til ordet naûda. På litauisk betyr det nytte og på latvisk betyr samme ordet penger.

Dette er ren logikk for naut som meg, som mener at penger både er nydelige og nyttige.