- I 2014 skal jeg operere meg - tror jeg, fortalte jeg til en kollega og knep både her og der for å vise hvor bra alt skulle bli.
- Hvis det er noe du virkelig vil, synes jeg du skal gjøre det, svarte hun og ga meg rett i at det er bedre å gjøre det nå og få glede av det resten av livet enn å gjøre det om ti år ettersom enkel matte beviser at det blir ti år mindre tid å glede seg over det.
- Men det er mulig at min mann kommer til å kaste meg ut hvis jeg gjør det, innvendte jeg. Hun trodde ikke det kom til å skje.
- Han er veldig motstander av det han kaller unødige operasjoner, men denne er jo veldig nødvendig, sa jeg. Det var hun ikke ubetinget enig i, men det er bare fordi hun er et godt menneske.
- Han er redd for at jeg skal dø, sa jeg.
- Ha, ha, ha. Du har jo ikke dødd enda, så det skjer nok ikke, mente hun. - Du er akkurat som Jesus. Du bare spretter opp igjen. Vi blir aldri kvitt deg.
Og det er det jeg kommer til å huske av den samtalen: "Du er akkurat som Jesus".
Det betyr at det både blir bursdag og julaften den 24. Jeg føler meg ikke like uselvisk som Jesus, men det kan jo være et nyttårsforsett.
Når du har flydd etter såpass mange Forsvarsministere vil jeg tror det var rart om du ikke ble sett litt på, sånn som Jesus. De aller fleste har hørt deg men svært få har sett deg?
SvarSlettJeg kan leve med å være hørt om, men ikke sett. Litt mystiskhet er bare fint for et hvert image. :-)
Slett