Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

fredag 13. desember 2013

Flyskrekk

Det var akkurat den type ro i lokalet som du forventer når både teppene og stolene er myke. Duften av kaffe var så vidt merkbar, og menneskene var pent kledd. Stort sett.

Alle snakket dempet, og lyden av en og annen papiravis var bare sjarmerende. En mann hostet og fikk medfølende blikk. Utenfor kunne man se et skarpt vinterlys og blå himmel. Jeg kjente at min indre misantrop fikk ordentlig vondt, og at det gode i meg fikk vann og gjødning.

Misantropen i meg hadde så langt denne morgenen hatt gode vekstvilkår etter at jeg 1) var sikker på at de to foran meg i køen skulle stjele alt jeg eide bare fordi de så på vesken min og 2) ble vettskremt av en 90 kilos drittsur Lucia som kom i vill fart rundt et hjørnet (på sokkelesten!). 

Minen hennes hadde imponert en torpedo fra en hvilken som helst kriminell motorsykkelbande. 

*

Vi var på Gardermoen. I den loungen som vanligvis bare folk med gullkort eller fullprisbilletter får lov til å være. Vi har ingen av delene, men vi betalte 200 kroner hver og fikk en like ektefølt morgenhilsen som alle andre fra personalet i skranken.

I loungen kan man spise, drikke og lese. Dessuten er det mange strømuttak til PC’er og telefoner. Jeg vet ikke om det er verdt 200 kroner, men skitt au, man er da på ferie, og jeg har en mistanke om at det ikke blir de mest unødvendige 200 kronene jeg kommer til å svi av denne helgen. 

*

- Faens unger! sa noen bak meg. Stemmen tilhørte en fyr jeg antok hadde fått noen andre til å betale billetten for seg, men jeg kan jo selvsagt ha tatt feil.

Jeg kikket rundt meg og så en baby sove på sin mors fang og en jente på 3-4 år som satt musestille med en iPad på fanget.

«Faens unger»-mannen hadde en venn, og han var helt enig. Telefonen han hadde i baklommen ringte iltert, men han enset den ikke.

- De slipper inn hva som helst her nå! sa faens unger-mannen irritert. Faens unger-mannens venn tok telefonen, men han svarte for sent og lirte av seg en lekse som gjorde at jeg døpte ham «Hælvete»-mannen.

- Det blir verre og verre, stønnet faens unger-mannen.

Hælvetes-mannen styrte rett mot disken med rødvinen og skjenket seg et fullt glass.

Klokken var ikke engang ni. Jeg antok at de bare var fryktelig engstelige for å fly. 

- Ikke vær redd, du kommer alltid ned, sa jeg. 

Hjalp det? Ikke en puck.

Fly kommer alltid ned, og som min mor sa da jeg var gravid: "Ungen kommer ut. På et vis."

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar