Kjønnsnøytral nyrestein

I dag har det vært ordentlig synd på meg. Jeg våknet av at nyresteinen min prøvde å si meg noe, og slike samtaler kommer det aldri noe godt ut av. Heldigvis var det bare hvisking, men til gjengjeld har vi hatt tre slike samtaler i dag.

Familien har behandlet meg pent. De har latt meg være i fred når jeg har hatt behov for det og hentet drikke når jeg har pepet "tørst".

*

Smerteopplevelse er individuelt, men man får jo stadig høre sammenlikninger: Kvinner nevner som regel at fødsler kan være grusomt vondt, og menn klager voldsomt når noen sparker dem i nøttene.

Nyresteinsanfall er kjønnsnøytralt - det kan ramme både kvinner og menn, og regnes som noe av det vondeste man kan oppleve. Jeg kan bekrefte at jeg heller vil føde en unge på 4,6 kilo med en hodeomkrets på 38 centimeter (slik jeg gjorde 21. august 1991) enn å ha et skikkelig, høylydt nyresteinsanfall (slik jeg hadde en nyttårsaften på 90-tallet).

*

For en time siden gikk de ut alle tre (inkludert bikkja). Siden det blåser kraftig og er bekmørkt, antok jeg at det var meg de flyktet fra, men da var jeg fremdeles midt i en samtale med herr Stein, så jeg brydde meg ikke så veldig om det.

- Er du bedre? spurte min underkjølte mann da de kom hjem. Jeg svarte skjelvende, og ikke så overbevisende, at jeg var fit for fight.

- Sånne nyresteiner kan være litt slitsomme, sa jeg og forsøkte å være tapper.

Jeg er ikke noe om ikke tapper. Bortsett fra ganske flink til å være martyraktig.

- Jeg tror ikke det var en nyrestein, sa han. - Det var nok bare en inngrodd testikkel.

*

Jeg klarer ikke beskrive hvor vondt et skikkelig nyresteinsanfall kan være, men bare jeg blir litt mer mobil, skal han få beskrive hvor vondt et velrettet spark kan gjøre.

En nyre

En testikkel

En fødsel