 |
| Dunk, dunk-dunk, dunk |
Å dunke hodet mot skinn fra Louis Vuitton i motsetning til kaldt stål, er en parallell til at "det er bedre å gråte i en Jaguar enn på en tråsykkel". Jeg kan ikke huske at jeg har grått på en tråsykkel, men jeg har gjort det i en Corvette, og det er bedre å sippe i en Jaguar. Tro meg.
*
Det å slå hodet i veggen, koster deg 150 kalorier i timen, visstnok. Men det var ikke for å forbrenne én skje med crème brûlée jeg gjorde det. Grunnen er i og for seg uvesentlig, det vesentlige er at noen tok bilde av meg og at bildet gjorde meg dypt deprimert i flere timer.
*
Jeg vet jo at håret mitt er grått. Jeg visste bare ikke at det fikk folk til å tenke på døden.
Etter en lang og søvnløs natt, bestemte jeg meg for å handle.
Jeg ba consiergen finne en frisør til meg. På timen! Jeg fortalte hvor trist det sto til, og han begynte nesten å gråte. Folk i serviceyrker går langt for å få tips noen ganger.
Det kan tippe over også. Han trengte ikke være fullt så medfølende.
-Ah! Madame! Emergency! Tout suite! Désolé pour votre compte! I'm so sorry for you! beklaget han på fransk og engelsk helt til han så at jeg synes det hadde gått for langt.
*
- The taxidriver knows everything ..., sa den empatiske consiergen og dyttet meg inn i bilen.
- Hva faen har du sagt?! spurte jeg.
Ti minutter etter ble jeg tatt i mot av en fransk ung dame som ba meg løsne hårstrikken slik at hun kunne vurdere tragedien i sin helhet.
- Oh! It is so gr.. ... I mean: LONG! sa hun på helt ekte 'Allo, 'Allo-fransk. Jeg ble ikke sur, det er aldri lurt å bli sur på noen som snart vil ha en skarp saks i hånden (eller tilgang på glovarmt vann).
*
Selv om hun hadde løpt av gårde i ekte skrekk og avsky da hun fikk se heksefjonene mine, hadde jeg tilgitt henne alt etter at hun begynte å massere meg i hodebunnen.
- Do jo 'av a ... eh ... bad 'ead? ... Un mal de tête? spurte hun, og jeg svarte at det ikke fantes en eneste liten bit av den skallen jeg var fornøyd med, verken utenpå eller inni.
- Pardon? Désolé, je ne comprends pas .. sa den stakkars jenta og jeg sa bare "Oui, je have a very mal tête."
Hadde jeg visst hvordan jeg kunne si "Ja, jeg har så vondt i hodet at jeg har lyst til å grave ut det høyre øyet mitt med en sløv skje og putte oppkuttet chilli og tabasco inn i hullet mens jeg kjører et pressluftbor inn i tinningen," hadde jeg naturligvis sagt det. På fransk, altså. Men jeg fikk jo frem poenget.
*
Jeg tenkte at det å konversere en innfødt om et helseproblem som rammer millioner av verdens innbyggere hver dag og som kanskje fører til både skilsmisser, vold i hjemmet og økonomiske nedgangstider (not in so many words, selvsagt) må være for viderekommende, så jeg sa meg fornøyd med årets nyttårsforsett som var å lære mer fransk.
Lære mer fransk: Check
Være snillere: Ikke fullt så check
Ikke shoppe så mange klær: Nokså check
Ikke bruke så mye penger på klær: Så langt fra check som overhode mulig
*
Fra hårvasken gikk jeg videre til klipping.
-Oh, lala! sa frisøren. Hun sakset i luften og slikket seg rundt munnen. Her skulle det klippes, skjønte jeg.
- Vingt centimètres?
- Tjue centimeter? NEI!!!! skrek jeg.
- Dix?
- Ikke faen!
- Cinq?
- Maximum deux! sa jeg strengt.
*
Men hvor streng kan du være når du ser ut sånn, liksom:
 |
| Dette bildet fikk meg til å tenke på enkebrenning. Og en god plastikkirurg. |
Hun begynte å føne håre mitt nokså bestemt. Etter en stund satte hun hårbørsten fast i håret mitt og gikk. For å ta seg en kaffe eller noe, antok jeg:
 |
| Ja, det lugget når den skulle ut igjen |
- Vil du ha krøller eller ikke, spurte hun litt senere.
Jeg sa at jeg ikke ville se en eneste krølle igjen så lenge jeg levde. Hvis jeg så en krøllhåret engel kom jeg til å flytte fra himmelen i protest, sa jeg.
Det fikk henne til å gjøre dette:
 |
| Jeg gliser, men det er bare fordi jeg ikke har briller på meg |
 |
| Her gliser jeg også, men det var før jeg hadde sett meg i speilet |
Resultatet? Det kommer her. Se godt på det, for neste gang noen ser meg med løst hår og krøller, har jeg mistet både smak og forstand.
 |
| Hvis dette hadde vært en film og jeg hadde vært regissøren, hadde jeg blitt påkjørt av en buss her. Dyp, mannlig voiceover: "Det er veldig dumt å stå og glise i et fotgjengerfelt. Husk det." |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar