En sur Valentin

Jeg har stått opp med begge bena i dag. Da alarmen gikk strakte jeg ikke armen ut og slo den av, sånn som jeg pleier, neida, jeg sto i rett og glodde som besatt på den lysende jævelen som hadde røsket meg ut av søvnen. 

Det er selveste Valentinsdagen og jeg har stått opp med begge bena. Det er ikke sånn det skal gjøres. Jeg er sur, og verden bør være klar over det.

Som vanlig skummet jeg gjennom nettavisene og humøret ble ikke bedre av den grunn. Jeg kom over en artikkel der J-Lo ble hengt ut for å gå i shorts og nettingstømper som ikke skjulte at hun hadde slurvet med selvbruningskremen og en "PR-ekspert" jeg aldri har hørt om som sa noe teit om Twitter. Han brukte en hel side på å si at hvis man er en bedrift og er opptatt av omdømmet sitt, burde man følge med på hva som blir sagt på Twitter. 

Hvis man er bedrift og opptatt av omdømmet sitt, så sørg for å etterleve verdiene dine og ikke drit deg ut, er mitt PR-ekspert-råd, men hvem spør meg.

En gang gikk jeg på dagen fra en jobb. Jeg ble oppringt av en PR-ekspert som sa at han hadde blitt bedt om å kommentere min avgang, men at han ikke kunne gjøre det uten å ha litt mer informasjon om saken. Jeg svarte at jeg ikke kom til å si noe mer til ham enn til resten av de som var interesserte: Jeg gikk fordi jeg ikke kunne beholde integriteten min lenger.

En time etter kunne jeg lese at han hadde uttalt seg likevel. "Det var fint at hun sto opp for integriteten, men samtidig burde hun kanskje stått ved sin sjefs side," sa eksperten. Etter det har jeg kalt ham Ole Brumm. En godslig bamse som står oppreist takket være masse bomull.

Jeg har to ønsker for Valentinsdagen: At PR-eksperter over hele verden holder kjeft med mindre de har noe vettugt å si og at min helt egen PR-ekspert lager middag til meg.