Den hjernen min, altså. Den er rett og slett smartere enn meg.
Hvis du er litt oppegående, har du allerede begynt å lure på om jeg har IQ nok til å ta til meg mat, men hvis det er å ta til seg mat som er målet på høy IQ, kan jeg forsikre deg om at jeg er usannsynlig smart.
I morges våknet jeg av en drøm. Jeg diskuterte en rapport jeg hadde lagt frem, og måtte sette en av tilhørerne grundig på plass.
- Dette er å forstå som en hirotore og en konmomerativ rapport, sa jeg og oppvigleren hold kjeft. De andre i salen så på ham med overlegen forakt.
De skjønte hva jeg snakket om.
Jeg gjør ikke det.
Men jeg hadde vett nok til å notere ned ordene i halvsøvne. "hirotore" og "konmomerative rapporter" sto det i notatene på iPhonen min da jeg kom til meg selv en halvtimes tid etter. Hadde jeg ikke skrevet det, hadde jeg ikke husket en dritt av den drømmen.
Da jeg hadde stått opp og formulert mine første ord ("mat nå" og "æsj, regn") satte jeg meg ned for å søke gjennom internett for å finne ut hva jeg hadde kommet over.
Det jeg fant var at hirotore sannsynligvis er et ord på maori som Google translate ikke klarer å oversette til norsk og at det også er en japaner som bruker det som navn eller alias på sosiale medier.
Konmomerativ kan være svensk, mener Google translate, men hadde de noe godt forslag til hva det kunne bety? Nei, da. Da er det ikke vanskelig å være oversetter, tenker jeg.
Google foreslo at jeg kanskje mente "commemorative", men det gjorde jeg rett og slett ikke. Google får bare leve med at jeg har funnet opp et helt nytt ord, og verden må leve med at det ennå ikke er fylt med vettugt innhold.
Jeg skal nok finne det ut. Jeg begynner jobben ved å legge meg nedpå igjen.
Fantastisk :-)
SvarSlettNokså frustrerende også, vil jeg si. :-)
Slett