Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

tirsdag 11. februar 2014

Stå opp!

Hvor vanskelig kan det være å stå opp? IPonen min ringer enten 0500 eller 0540 og rekker akkurat å spille fire sekunder av Bruno Mars' Treasue før jeg slår den av. Og står opp. Det er nemlig ingen som passer på at jeg ikke sovner igjen, og dessuten liker jeg å komme tidlig på jobben.

Men min førtste klare tanke hver fordømte morgen er "jeg skulle ønske at jeg var pensjonist!". Min andre er "i dag skal jeg spise mindre enn i går".

Jeg må innrømme at de første 20 minutter av hver morgener noe uklare, men jeg har mine rutiner og jeg er stort sett ferdig til 0630. Da har jeg brukt 50 minutter. Eller halvannen time hvis det inkluderer hårvask.

Det er min tid. Og det i seg selv er jo god nok grunn til å stå opp når Bruno ber meg om det.

Min mann vekker seg selv nesten hver dag, men jeg har hørt gnelderet fra telefonen hans i minst ti minutter før jeg minner om at man kan bli i dårlig humør resten av dagen hvis man hører for lenge på sånt. Da jeg fant ham i sengen i morges - fremdeles sovende - hadde han mobilen på full guffe. I hånden.

Armen var strukket så langt bort fra øret som mulig, men han hadde altså ikke slått bråket av. Han mener det er en formildende omstendighet at han bare hadde sovet fire timer, men sånt velger man jo stort sett selv, mente jeg.

Min sønn kan sove gjennom tordenvær, full utrykning fra samtlige nødetater, mine vennlige henstillinger til å "FÅ BENA PÅ GULVET!" og sin fars forholdsvis uvennlige formuleringer om hva som skjer med livene til folk som ikke kommer seg opp om morgenene.

Det er fra de nyfrelste man skal høre det, tenker jeg da. Tiraden fra far til sønn kommer som regel bare minutter etter at jeg har fått opp den eldste av dem.

Jeg er ingen morgenfugl og slett ikke et A-menneske, men jeg vet at det er like vondt å stå opp klokken sju som klokken fem (i alle fall er det det for meg) og hvis jeg står opp klokken sju, ligger jeg på etterskudd hele dagen.

Også vet jeg at når arbeidstiden går mot sluttet, er jeg fryktelig glad for at jeg skal på jobben dagen etter også.

Ha en strålende dag!




1 kommentar:

  1. Helt enig, kan stå opp til grufulle tider, bare fordi det er vært uansett. Og det går stort sett greit. Vinner alltid førstevakter og sånn pga det.

    SvarSlett