- Pieprzyć twarz, burde han ropt

På vei opp til hytta på fjellet i går kveld, forsto jeg at min mann virkelig mener at han burde hatt veien for seg selv. Jeg mistenker ham for å ha stemt FrP i den tro at de kunne fikse det for ham. Men det er jo hemmelig valg, så dette er bare noe jeg antar, selvsagt.

Uansett kryss på stemmeseddelen ligger biler foran oss tynt an. De skulle bare visst. Han æreskjeller dem til de flytter seg. Det er mer mellom himmel og jord, tenker jeg da. De kan jo umulig ha hørt det, men de kan selvsagt kjenne det som en kriblende, ubehagelig følelse i nakken.

*

I går fikk jeg en mistanke om at det har noe med språket å gjøre. Norske bilister spretter inn i nærmeste busslomme så snart de får en mulighet. Ingen orker det psykiske presset i lengden. Men i går lå vi bak en polsk trailer.

Alle vet at polske trailere kjører på slitte dekk. Denne polske traileren kjørte i tillegg midt i veien. Det var umulig å komme forbi.

- FITTETRYNE! skrek min mann. Og det var overraskende, for jeg satt og så på Facebook og oppdaget at en FB-venn akkurat hadde lagt ut et litt rart profilbilde:

- Hold øynene på veien! ropte jeg. Han kunne jo umulig mene at det liknet et kvinnelig ..., tenkte jeg i et millisekund før jeg forsto at det var en beskrivelse av sjåføren av den polske traileren.

Det var minus 13 grader og blank is på deler av veien. Den polske traileren ble forbikjørt etter gjentatte fornærmelser, men den la seg aldri inn til siden slik norske, godt oppdratte (lettskremte) bilister alltid gjør.

Jeg antar at "fittetryne" ikke har fornærmdende kraft på polsk. "Pieprzyć twarz", derimot ... i alle fall hvis Google translate er på min side.

*

Etter to minutter så vi baklysene på en ny skurk. Min mann kjørte litt fortere, og bilen ble tatt igjen. Denne gang var det en JV-registrert firehjulstrekker, og jeg trodde i min enfoldighet at dette skulle bli en venn på veien. Greit å være to hvis ulykken skulle være ute, liksom. Vi kunne grave hverandre frem eller bare dele på elgkjøttet som den første bilen i køen ville truffet.

Det finnes ikke venner på veien, visstnok. Bilister som ligger foran når klokken begynner å nærme seg midnatt og hytta venter er per def fi (altså "fiende"). Er det rart det blir krig i verden?

*

Den firehjulsdrevne vrikket på rumpa oppover bakkene. Han hadde nesten ikke feste, og jeg så for meg at han begynte å skli bakover og rett inn i oss. Det gjorde nok min mann også, og på en strekning jeg ville vurdert som en lang sving med tendens til bakketopp, var firehjulstrekkeren også historie etter at han hadde kastet seg inn i lomme som kan ha vært resultatet av en brøytesjåfør som prøvde å skjenke kaffe mens han leste avisen i fart.

Det var ikke et sted han burde stå lenge. Den polske traileren kunne umulig være mer enn et par minutter unna. Men hvis de traff hverandre, hadde de i alle fall noe å snakke om.