Min egen skrekkfilm

Skrekkfilmer og skumle serier passer meg fint en gang i mellom. Som for eksempel i går kveld, da det ellers ikke skjedde stort. Jeg skummet gjennom TV-programmene og fant noe som ble presentert som en amerikansk dokusåpe kalt "Det uforklarlige".

Du skjønner kanskje hvor mye jeg kjedet meg. Dokusåpe? Om uforklarlige ting? Jeg var desperat. Det var like før jeg gikk ut i naturen. Klokken var midnatt og det er ulv i nærheten. Bjørner også, men de er nok nedsnødde nå. Sannheten er at ti ville hester og George Clooney ikke kunne fått meg opp av den sofaen.

*

Med et halvt øye så jeg på rekonstruksjoner av spøkelser og lysende kuler. Jeg ni-hørte på opptak av stemmer fra det hinsidige, men selv om armene mine hadde vært hårete, hadde ikke et hårstrå leet på seg. Det var ikke noe der som var skumlere enn det jeg må stri med på daglig basis.

*

Vi er på hytta. Det er MYE snø og hytta er akkurat stor nok til at jeg ikke alltid vet hvor raringene jeg er i familie med befinner seg. De kan være ute, de kan være i en dusj eller de kan sove ett eller annet sted. Kort sagt: det er ikke alt jeg har kontroll på, og det er helt ok.

I morges annonserte min mann planen for dagen. Hans plan. Ikke min. Jeg skulle sove og se på tv. Man må ha en realistisk plan når det er ferie.

Hans plan var
1) lese bok
2) spise
3) lese mer
4) måke
5) gå på ski
6) ta badstu
7) lage middag
og innimellom der skulle han jobbe en hel masse.

*

Så da jeg våknet til en eller annen sportsreporter på syre som ulte mer enn han snakket, kunne min mann være hvor som helst. Man kan nemlig det i våre dager. For at jeg visste, kunne han tatt med seg PC'n på en fjelltopp for å jobbe uforstyrret. Du har sikkert sett en reklame som minner om noe sånt.

Jeg satte meg opp i sofaen og spisset ørene. Det var noe stort som beveget seg utenfor hytta! Tett inntil veggene! Min første tanke var å låse dørene. Men bråket var såpass likt en sulten, gal og gretten bjørnefaen som var på vei til å hevne seg, at jeg spurtet forbi utgangsdøren for å gjemme meg under badstubenken.

*

Dørene er alltid låst hos oss. Vi bor tross alt i en storby der man ikke kan stole på noen, og ser ingen grunn til å begynne å stole på folk bare fordi de har rare dialekter.

Da jeg kom inn på badet, oppdaget jeg at badstuvinduet var åpent! Vidåpent, var det. Kunne noen ha brutt seg inn? Kunne det være to innfule bjørner som hadde bestemt seg for å partere meg bare for moro skyld?

Jeg tverrsnudde for å få tak i bilnøkkelen. Tanken var å forlate barn og bikkje og kjøre som et olja lyn ned til sivilisasjonen.

I det jeg skulle gripe etter nøkkelen, åpnet noen døren og inn kom noe som godt kunne vært den avskyelige snømannen!

- Neste gang du bestemmer deg for å krabbe ut av badstuvinduet for å klatre naken rundt i snøen er det fint om du sier i fra på forhånd, sa jeg.

- Det er jo ikke noe gøy, svarte han.

Det som blir gøy, er når han oppdager at jeg har låst døren.