- Katastrofe! skrek han

"Det er en KATASTROFE for Norge!" hørte jeg i det jeg stakk hodet ut av dusjen. Det siste jeg hørte da jeg gikk inn i dusjen, var noen som annonserte at klokken var tolv og at det var tid for nyheter.

Jeg reagerte instinktivt, og var på vei til å gripe telefonen og melde at jeg kunne være på kontoret i løpet av 15 minutter. Er det krise, så er det krise, og da fikk det ikke hjelpe at jeg ikke fikk tid til tørke håret eller til å sminke meg.

Men så husket jeg at det var herrestafett i Sotsji, og da skjønte jeg sammehengen: Noen andre hadde rappet gullet vårt. Det vi alltid tar for gitt. Vi må være en av de få nasjonene som synes det er mer oppsiktsvekkende ikke å få medalje enn å få medalje. Det er til å bli uvel av.

Katastrofe, mine damer og herrer, er ikke at vi ikke vinner i et mesterskap som har kommet i stand fordi en gjeng med selvhøytidlige, påstått korrupte gubber fra IOC lar oss danse som trådukker. Katastrofe er når folk dør. Når naturen ødelegges. Katastrofe er ikke å komme sist i en stafett.

Heia Sverige! De var best i dag. I de olympiske LEKER.