Min enorme intimsone, sære nese og skrøpelige hode er grunn god nok til ikke å kjøre kollektivt, spør du meg. Men ikke gjør det, for jeg har selvinnsikt nok til å skjønne at det er et utrolig tåpelig og snobbete argument.
*
I går sto jeg i kø for å komme ombord på et fly. Bak meg sto en masse ungdommer som kom rett fra Afrika. Hvordan jeg vet det? Vel. Det var et hint da den ene sa "Jeg kjenner at jeg stinker som om jeg hadde tatt med meg hele Afrika hjem.".
Jeg har aldri vært i Afrika, og aner jo ikke om det stinker der. Hvis jeg skulle gjette, ville jeg sagt at det antakelig stinker enkelte steder - akkurat som det gjør i andre enorme landområder. Men hvis Afrikas mest vanlige lukt var noe i nærheten av lukten fra jentungen som sto bak meg, ville jeg dratt på litt, og sagt at jeg slett ikke hadde lyst til å besøke Afrika, for den stanken var til å bli syk av.
*
Uheldigvis hadde den lille kolonien av afrikafarere plasser bak meg. Alle hadde sekker, og ingen forsto at når man har sekk på ryggen og snur seg, så er radiusen plutselig veldig mye større. Jeg fikk to svingslag av en sort, møkkete sekk i hodet, men jeg sa ikke noe.
Jeg bare smilte og prøvde å formidle at "jammen er det trangt her, ja, huff a meg". Uten å si noe. Man kan bli ansett som gal hvis man snakker til ville, fremmede mennesker.
*
Da de endelig fikk satt seg, begynte de å drømme om alt de ikke hadde fått oppleve de siste ukene eller månedene av sitt liv. De stinket så fælt at de muligens hadde vært borte i flere år, men det skal jeg ikke si for sikkert.
"Jeg håper pappa har laget pizza," sa den ene. "Jeg skal rett i dusjen," sa den andre. Og etter det ble det en konkurranse om hvem som mest fortjente en dusj. Jeg fantaserte om å drukne dem i håndsprit.
Innimellom alle forhåpningene om et nytt og bedre liv, kom det frem at de hadde vært i Afrika for å studere og bistå en stamme som verken forsto hva de sa eller hadde en skikkelig Cæsar-salat å by på. Jeg synes kanskje det virket en smule arrogant på en slags gammel, misjonæraktig måte.
*
Jeg lurte litt på om de hadde besøkt en pygmestamme, for ingen av studentene var over 1,55 meter. Jeg antok at pygmeer var mer vennlig innstilt til bitte små mennesker enn store mennesker. Det er jo noe med at man kommuniserer bedre hvis man på ett eller annet plan kan identifisere seg med den andre, men så begynte jeg å lure på om det faktisk fantes pygmeer eller om det var noe jeg hadde plukket opp fra en tegnefilm.
Å kalle noen for en pygmé er ikke pent, det visste jeg, og jeg er livredd for å støte noen. Eller nei. Se bort fra det siste der.
Det finnes pygmeer. Jeg googlet det da jeg fikk lov til å skru på telefonen min igjen. Ikke bare finnes de, men ordet pygmé har sammenheng med ordet punktum, og da snakker vi smått.
*
"Å, jeg klør sånn i huet!" sa hun som satt bak meg. Det var flere som klødde, viste det seg. Jeg klødde faktisk litt selv, når jeg tenkte på det. Tanken på alle dyrene som befant seg i hodebunnen på mine nærmeste medpassasjerer var så skremmende at jeg så meg om etter nærmeste nødutgang.
 |
| Bildet er hentet fra fobier.no. Jeg tuller ikke. |
En ny stank kom sigende. Og så: "Ååååå, så deilig å få av seg de skoene!" Tre rader bak meg ropte en av venninnene hennes: "Det lukter Veronikas tåfis her!".
For en klasse. Og da mener jeg ikke klasse som i skoleklasse.
Veronika ropte tilbake at hun kom til å ta av seg sokkene også.
*
Ok. Denne grensen kunne ikke få lov å bli brutt uten påtale.
Jeg snudde meg: "Kan du være så snill å ta på deg skoene igjen?"
"Hvorfor det?" spurte den lusete, obsternasige jævelungen.
Jeg tok av meg setebeltet og reiste meg langsomt. Jeg la vekt på å opptre rolig og voksent, men også med en viss fryktinngytende autoritet. Jeg var tross alt cirka 20 centimeter høyere enn dem. De kunne bare prøve seg.
Jeg holdt en hånd på mitt eget sete som var 10 D og en hånd på sete nummer 11 C. Jeg breiet meg som et dyr som vil sette seg i respekt. Jeg flekket tenner og maskerte det som et pervertert smil, men jeg passet på å ikke komme for nært det menneskelige luseklekkeriet.
 |
| Omtrent sånn så jeg ut fra der hun satt |
"For det første fordi det ikke er pent å plage sine medmennesker," sa jeg i håp om at dette med empati var noe som sank inn hos noen som hadde vært i selveste Afrika for å hjelpe og katalogisere sine medmennesker på en akademisk og metodisk måte.
"For det andre fordi jeg har innmari vondt i hodet, og for det tredje fordi dette flyet takket være dere står i fare for å bli satt i karantene til noen finner ut hvor lukten kommer fra, og det kommer garantert ikke til å bli bedre dersom jeg spyr!".
Pedagogisk som faen.
"Herreguuuud, for en bitch, ass!" sa lusungens venninne i sete 11 F. Hun trodde hun var trygg fordi hun satt lengst unna.
"Ta. På. Deg. Skoene. Nå." sa jeg.
"Bare gjør som hun sier, Veronika," sa venninnen i 11 E.
Veronika viste seg å være en smart jente likevel. Jeg roste henne for det.
Pedagogisk som faen.
Akkurat nå vurderer jeg å invitere deg med på/leie deg til min neste reise, kun så du kan hamle opp med irriterende/slitsomme/dumme mennesker for meg...
SvarSlett