Den beste følelsen

Karbonader med ertestuing til lunsj burde være mulig å unngå, men neida. I går ble selvdisiplinen så dårlig at den døde, og i det jeg skulle gå fra kantinen virket det logisk å kjøpe med seg samtlige plastinnpakkede Sarah Bernhardt-kaker som de egentlig bare burde hatt lov å selge på fredager. Eventuelt de dagene jeg ikke er der.

Da jeg kom opp på kontoret, la jeg alle kakene inn i skapet mitt og hadde et lønnlig håp i cirka 30 sekunder om at de skulle vare en ukes tid. Jeg spiste én og én og hele greia tok mindre enn fem minutter. Du lurer kanskje på hvor mange det var? Vel, det får du ALDRI vite.

Da jeg strakk ut hånden for å ta den jeg trodde var den siste, viste det seg at det var tomt.

Høy på sukker, tenkte jeg kjekt at "ja, ja, moro så lenge det varte!". Men inni skapet lå også restlageret mitt av nødmat. En slags sjokolade med nøtter som henger sammen ved hjelp av honning og kandiserte bær. "Eat natural" heter de, og kommer i flere smaker.

Tre av de smakene lå i skapet mitt, og jeg smakte så grundig på alle at ingen noensinne vil se at de har eksistert. Med mindre de ser i søppelkassen min, for der ligger bevisene.

*

For å gjøre en historie som ingen ville lest til gode råd noen helt sikkert trenger:

1 Ikke stol på mat som later som den er naturlig. Hvis du likevel gjør det, så ikke forspis deg. Selv vann er farlig i store nok mengder.

2 At en skuespiller på 1800-tallet ble omtalt som guddommelig, er ingen garanti for at kakene som ble oppkalt etter henne får deg til å føle deg som en engel. Snarere tvert imot.

3 Når sukkeret mister sin euforiske virkning, blir du trøtt. Og kanskje sur. 

4 Spis mat kroppen din trenger. Hvis ikke blir den sur. Noen ganger bir den direkte ufin på tider der du normalt sover, men det er ikke alltid det stopper der, og det er innmari dumt når flyet til Amsterdam går om bare noen timer.