I går var en helt normal dag, med en kombinasjon av jobb og hvile som muligens vil bidra til at jeg lever lenge i landet. Det eneste utenom det normale, var et besøk hos hundefrisøren, men siden det var bikkja som ble klippet og ikke meg, gjelder kanskje ikke det.
 |
| Før |
 |
| Etter |
Siden han reagerer på navnet Whiskey og hoppet opp i sofaen for å ligge oppå føttene mine, antar jeg at det er samme bikkja.
*
I helgen fikk de som mener at jeg har levd et beskyttet liv på en grønn gren - akkurat langt nok over bakken til at jeg ikke skulle slå meg hvis jeg falt ned - rett.
Jeg var i Amsterdam og på jakt etter en gave til min mann. Han ønsket seg e-sigaretter.
Jeg visste ikke hva e-sigaretter var, bortsett fra at jeg har fått med meg at det nå er lov å selge i Norge.
Jeg antok at de enten var til salgs i en elektronikkbutikk eller i en tobakkssjappe.
Siden den eneste elektronikkbutikken jeg så var Apple Store, og siden jeg antok at Appels sigaretter hadde blitt kalt iSmoke eller noe annet på i, gikk jeg videre. Jeg var forvirret nok fra før.
*
Endelig fant jeg et hull i veggen med et skilt som reklamerte for nikotin i alle former. Jeg gikk inn i den knøttlille forretningen.
- Good morning, hilste jeg. Sunn i kropp og sjel, og morgenfrisk som faen.
Fyren kikket på meg som jeg var en utrydningstruet dyreart som bare spiste bark fra et sjeldent, men næringsrikt tre. Det var like før han dunket til kompisen sin og sa "Se der, 'a!".
I stedet sa han "Yeah?".
Jeg fremførte ærendet mitt:
- I wanted to buy a gift for my husband ... an e-sigarette ...?
Det var viktig for meg å vise avstand til produktet, og av en eller annen grunn forventet jeg en slags forståelse. Litt sånn "Ja, ja. Jeg skjønner hva du mener. Jeg ville heller ALDRI TATT i en sigarett uansett hva den var laget av. Ikke en gang lakris!"
Men nix.
I stedet begynte han å stille meg en masse spørsmål. Jeg kunne ikke svare på ett av dem, og fikk flash back til den første gangen jeg skulle kjøpe bil. Da gikk jeg inn i butikken og sa at jeg skulle ha en rød, liten bil: "Den!" sa jeg etter fire sekunder og pekte på en Suzuki Alto. "Ta den med til kassen, så skal jeg pakke den inn," sa bruktbilselgeren.
*
- Jeg kan vise deg noen eksempler, sa selgeren av lange, tynne pinner.
Det måtte jo hjelpe, tenkte jeg, men det gjorde det ikke. Der var det et utall farger, en masse størrelser og til og med en med bluetooth som man kunne koble til mobilen og bruke som mikrofon, høytaler og musikkavspiller. Det er no' dritt å legge fra seg sigaretten hver gang telefonen ringer, jeg skjønner jo det, men det førte bare til at jeg ble mer forvirret.
Jeg ble stående med armene hengende rett ned. Tiltaksløs, skeptisk og stum. Blikket var flakkende, rynken i pannen dyp var som en middels bresprekk.
- Ok, sa fyren bak disken. - Let's start somewhere: Er det til tobakk eller marihuana?
*
Det var da det skjedde. Øyeblikket som for alltid vil stå som symbolet for den jeg er: En snerpete, prippen, besteborgerlig, drittkjedelig kjerring.
Til tross for at butikken ikke var mer enn to meter bred, og plassen jeg hadde til rådighet bare var cirka 50 centimeter, greide jeg å hoppe gispende noen meter tilbake av sjokk og mange års innlært, ubevisst moralsk forargelse.
Jeg tror kanskje til og med at jeg korset meg i det jeg sa "Oh, NO! Dear GOD!!!!"
*
Da jeg i forfjamselsen likevel hadde trukket kredittkortet, og ikke betalt cash slik jeg hadde bestemt meg for (= ikke sporbart og med minimal fare for å bli svindlet) og var i ferd med å snuble ut av syndens arnested og djevelens kott, sverger jeg på at jeg hørte selgeren si "... gedoofd worden ...".
Med min kjennskap til tysk og engelsk, kan det veldig godt ha betydd at noen snart kom til å dø ut, og med min kjennskap til verden, kan det godt hende at det er sånne som meg.
 |
| Dette er en e-sigarett. Personen på bildet kan være hvem som helst. Siden min mann uttrykkelig sa "ikke få med ansiktet mitt!" kan det i alle fall ikke være ham. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar