Gud skapte vaffeldagen

Dette har vært en tung dag. Jeg vil anslå den til cirka fire kilo mer enn normalt. Hvem som har skylden? Den gjøken som fant opp vaffeldagen.

Hvilken ondskapsfull mesterhjerne sitter og planlegger sånt? Vel, jeg er lei for å si det, men forklaringen er nært knyttet til treenigheten: Både Den hellige ånd, Jesus og Gud selv har hatt en hånd med i dette.

Men de hadde ikke greid å gjennomføre dette overgrepet hvis svenskene ikke hadde bidratt. Svensker, ja. Nærmere bestemt svensker med dårlig diksjon.

La meg si det sånn. Hvis du blir gravid (eller gjør noen gravide) i dag, kan du se med dobbel forventning frem mot julaften. Det er temmelig nøyaktig ni måneder igjen til juletreet står fullt av lys og insekter midt i stua.

*

For 2014 år siden i dag svevde en (forhåpentlig) velduftende (mint, kanskje?) heilag ande over jomfruen Maria og overbeviste henne om at hun bar Guds barn. Gud vet hvordan det skjedde. Men jeg har aldri skjønt hvorfor han ikke kunne si det til henne selv.

Maria og Jesus. Pur idyll.

Var han redd for at hun ikke trodde ham? Jeg hadde også vært skeptisk til en ånd som fortalte at jeg var gravid med Gud, men jeg hadde ikke blitt mer fortrolig med budskapet om han som fortalte det utga seg for å være en hellig ånd. Faktisk hadde jeg uansett type ånd ringt nærmeste psykiatriske sykehus og bedt om et opphold og tung medisinering.

*

Men bare for moro skyld, kan vi jo late som jeg hadde vært like godtroende som den salige Maria:

Jeg liker å tro at jeg hadde sagt noe i retning av at: jeg er svært skeptisk til det du forteller nå, men det vil jo snart vise seg om du har rett eller ikke.

Etter det hadde jeg vært opptatt av å få vite hvorfor den vordende far ikke hadde baller nok til å fortelle meg det selv og om denne ånden kunne være så vennlig å si det til Josef også. Jeg hadde nok forutsett en litt vanskelig innsalgsjobb når det gjaldt ham.

Du skal heller ikke se bort fra at jeg hadde tatt meg en vaffel. Alle vet jo at man ubemerket kan spise for to når man er gravid. Dessuten var det jo en nokså historisk begivenhet.

*

Maria var riktignok jomfru da det hele skjedde, men hun er likevel ofte omtalt som «vår frue». Dagen da hun fikk nyheten om at hun skulle bli mor til en av verdens største kjendiser (altså i dag, bare for 2014 år siden), har siden blitt hetende "Marias budskapsdag". Eller eventuelt "Vår frues budskapsdag".

Men: Folk blir som kjent bare latere og latere, og det gjelder ikke bare den pøblete ungdommen som vokser opp nå til dags. Det gjelder også folk som ofte snakker om bibelhistorie.

"Vår frues budskapsdag" har blitt til "Vår frues dag", og "Vår frues dag" har blitt til "vårfruedagen".

Og utrolig nok ble "vårfruedagen" til "vaffeldagen" en gang et sted i Sverige. Du skal være bra løs i tunge- og leppemusklene hvis du slurver sånn, men noen svensker var åpenbart det, og takket være dem, har store deler av min dag gått med på å stappe kalorier inn i kjeften. Vi importerer nokså ukritisk, vil jeg si.

*

Da jeg kom til bakeriet, var det nemlig bare én vaffelplate igjen, og i følge damen bak disken kom det til å ta evigheter før de to andre platene jeg skulle ha ble ferdige.

- Jeg kan vente, sa jeg.

- Det tar veldig lang tid, sa hun.

- Jammen … jeg kan spise en kake mens jeg venter, sa jeg.

- Jeg vet ikke … sa hun.

Det var først da jeg tilbød meg å kjøpe tre brownies i tillegg at jeg fikk hennes tillatelse til å spise mens jeg ventet.

*

Det er i alle fall min versjon, forklaring og unnskyldning. Og den holder jeg på til blodårene mine ikke orker mer.

Ventekake. Oppe i høyre hjørnet har posen med brownies sneket seg inn.