Paradis og jomfruer

Min mann og jeg har felles økonomi. Pluss at jeg har en hemmelig konto, som strengt tatt ikke er hemmelig lenger nå.

Selv om jeg har en bitte, liten "sko- / diverse trøst-konto", mener jeg bestemt at vi er innenfor begrepet "fellesøkonomi" og derfor var det veldig rart å lese KKs horoskop for krepsen (meg) og jomfruen (han) som gjelder fra neste uke.

Mye tyder på at min mann ikke er jomfru

Under punktet for økonomi får jeg beskjeden "Budsjettet sprekker stadig vekk", mens jomfruen jeg er gift med får forsikring om at "En hard knute blir løst".

*

Spådommen stemmer godt overens med min erfaring. Londonturen mine barn og jeg hadde i august, sprakk for eksempel med ca 298 prosent, men jeg innser at budsjettinnsalget var i overkant optimistisk ("Nei, jeg skal ikke shoppe. Du ser jo det selv at jeg har nok klær og sko.")

Dokumentasjonen i form av AmEx-regningen lå fremme på bordet da jeg kom hjem i går. Jeg valgte å ta den offensive holdningen, og stilte meg foran ham under en kort pause i oppvaskmaskinryddingen: "Jeg ser du har lagt frem AmEx-regningen," sa jeg krigersk "Er det noe vi bør snakke om?". Det siste kom ikke så hyggelig ut som jeg hadde planlagt. 

"Nei," kom det kort. Og - når jeg tenker meg om - kanskje litt avventende. Det kan ha hatt en sammenheng med de to skarpe knivene jeg holdt på å rydde bort. Uansett; Null snakking. Oppdrag utført.

Man skal jo ikke legge livet sitt i hendene på noen som ser mening i lysende gasskuler på himmelen, men siden jeg nå har lest svart på lysegrønt (!) at budsjettet sprekker, er det ingen mening i å kjempe imot. Jeg tror nemlig astrologene har rett i akkurat den spådommen.

*

For et par timer siden var vi på CC Vest for å handle inn proviant til en helg på hytta, og siden min kjære skulle kjøpe en boks snus i Narvesen-kiosken, spurte jeg om han kunne bytte inn et Flax-lodd som har ligget i lommeboken min siden i sommer.

Det ville han ikke. Prinsipielt vil han ikke ha noe med Norsk Tipping å gjøre, og jeg følte nærmest at han ikke engang ville vedkjenne seg kjerringa som sto bak ham med et lodd i hånden.

Sånt finner jeg meg ikke i, så jeg klenget meg på ham som en gal fan, og da det ble hans tur kastet jeg meg frem og sa "Også skulle VI gjerne byttet inn dette loddet i et nytt". Det var bare det at jeg visstnok ikke hadde skrapet det. Jeg leverte altså inn et ferskt lodd som jeg i flere uker har trodd at var verdt 25 kroner.

*

I bilen etterpå nevnte han diskret at han ikke synes det var påkrevet å fortsette å sponse staten, men jeg kontret med at han kom til å bli veldig glad den dagen jeg vant en masse penger. Jeg fortalte at jeg hadde planlagt det hele i detalj, og at jeg kom til å overraske ham med en tur til selveste Paradis.

"Jeg trodde du var forvist derfra en gang for alle," sa den jomfruelige. 

Og slik sikrer man seg fast stilling som hjemmeværende hundevakt i flere år fremover.