Kjærlighet

"Kjærlighet, vakreste ord på jord" synger Sissel Kyrkjebø, og ingen har hittil reist seg opp og ropt "For no' forbanna bullshit!" For altså; Kjærlighet er ikke verdens vakreste ord verken i bokstavelig eller overført betydning. Det vakreste ord på jord kan være hva som helst og du må selv bestemme hva som er vakkert for deg. Og når det gjelder kjærligheten som fenomen er det også svært individuelt.

Kjærligheten kan være usigelig vond og helt fantastisk. Kjærligheten kan være blind eller den kan få deg til å se nyanser som er helt utrolige. Kjærligheten kan være misforstått og lite velkommen eller den kan være en selvfølge og et fundament du ikke kan være foruten.

Kjærlighet kan være gjensidig, men trenger ikke være det. Kjærligheten kan ruste selv om noen sier at den ikke gjør det. Kjærligheten kan være fanatisk eller gjøre deg fri.

Kjærlighet og respekt må gå sammen hånd i hånd.
Kjærligheten er sterk, men overvinner ikke nødvendigvis alt.
Kjærlighet må ha næring og kan ikke gro uten frihet.

*

Men hvordan vet du at du har funnet kjærligheten? Hvordan vet du at det ikke er en forbigående sinnsykdom?

For det første: Hvis det er tegn på galskap er det du har enten en forelskelse eller faktisk en psykisk tilstand som bør behandles så fort som mulig. Det at den du har følelser for til stadighet ser seg nødt til å tilkalle politiet eller at sterke menn i hvite frakker ber deg ligge stille slik at de får satt sprøyten i låret ditt, er tydelige tegn på at du ikke er på rett spor i følelslivet.

For det andre: Hvis du er villig til å ta en kule eller gi bort en nyre for den du elsker, er det sannsynligvis snakk om ekte kjærlighet.

For det tredje: Hvis personen du elsker gjør deg til et bedre menneske, har du funnet noe du bør kjempe for.

For det fjerde: Hvis du er villig til å kjempe uansett hva livet slår deg i trynet med, er det overveiende sannsynlig at du vinner. Og premien er kjærlighet.

*

Kjærligheten skiller ikke på hudfarge, kjønn, religion eller geografi. Og det burde være strenge straffer for dem som prøver å ødelegge for kjærligheten.

Kjærligheten kan selvsagt også være til en gud. Den kjærligheten man føler for en gud kalles agape - i motsetning til eros, som er kjærlighet mellom mennesker. I kjærlighet til en gud gjelder de samme prinsippene som i kjærlighet mellom mennesker; respekt, toleranse og frihet, men kjærligheten til en gud er ikke kroppslig.

Eros og Psyche. Et godt eksempel på at familie aldri bør blande seg inn i et kjærlighetsforhold.

Hvis du mener at din kjærlighet til Gud eller mennesker gir deg lov til å plage andre, har du misforstått noe grunnleggende. Men det har du også hvis du ikke respekterer andres kjærlighet til Gud eller mennesker.

Det er med andre ord ikke sånn at du kan lage bråk fordi noen har ledd av guden din, og heller ikke sånn at du kan le av noens gud. Fy skam til alle som gjør sånt.

*

Når det gjelder selve ordet kjærlighet, er jeg altså ikke enig i at det er særlig vakkert. Men det er sikkert fordi jeg ikke er så glad i ord som har æ i seg. Det er liksom noe vulgært over ord som skrives eller høres ut som det skrives med æ'er.

Et eksempel på et ord som ikke skrives med æ, men som høres sånn ut på min dialekt er ordet sau. Når jeg snakker med noen som bor der jeg kommer fra, sier jeg ikke 'sau', men 'sævv'. I flertall: 'sævvær'.

*

Opprinnelig stammer ordet 'kjærlighet' fra det latinske 'carus'. Og mens vi enda labbet rundt her oppe i nord og pratet norrønt, kan det virke som en tunghørt gamling fikk lov til å oversette 'carus' til 'kerr'. Han burde hatt juling. For det var altså 'kerr' som etter mange års ralling ble til 'kjærlighet'. Med æ. Kunne vi ikke beholdt 'carus'? Eller gått for 'amour' eller 'liebe' som henholdsvis franskmennene og tyskerne gjorde?

Kanskje vi bare skal blåse i hva det kalles. Det viktigste er tross alt å finne noen å være glad i.