Se! En sky!

Jeg er opptatt av naturvitenskap. Kjempeopptatt av naturvitenskap. Blant annet. Nå har jeg oppdaget at noen andre har oppdaget en ny type sky.

Er det ikke utrolig? tenkte jeg. Jorden er milliarder av år, og menneskeheten har tittet opp mot skyene i alle fall helt siden de slapp å glo ned i jorden 24 timer i døgnet for å finne poteter og korn.

*

Da mannen fant opp pausen, lå det plutselig en hel haug med bønder rundt omkring på jordene mens de tygde på et strå og ventet på at kvinnene skulle komme og servere dugur. Og hva gjorde de mens de ventet? Jo, de kikket opp på himmelen.

På skyene.

Etterhvert la de seg opp nok penger til å sende de første arvingene på skolen, og noen generasjoner etter sa odelsgutten plutselig at han ga faen i hele kornhøsten, for han ville heller studere skyene på heltid. Mange trodde at dette representerte begynnelsen på slutten, og hvem vet - det kan jo hende at det var riktig. Time will show.

*

Meteorologene noterte, tegnet skyer, regnet ut lufttrykk og målte nedbør. De gamle grekerne holdt på med dette allerede for nesten 2400 år siden, men her hjemme laget vi en moderne vri på det omkring rundt forrige århundreskifte, ca 1900, altså.

Så i verste fall har smarte mennesker altså katalogisert skyer i over hundre år. Man ville jo tro at det var lite nytt å se, men nei da. I dag leste jeg at det var funnet en ny type skyer som de har kalt undulatus asperatus. Ikke bare det - da jeg lærte mer om fenomenet, fant jeg ut at skyene har en diger fanskare; 30.000 bare i Storbritannia!

*

Jeg lurte ikke så lenge på hvorfor skyene var oppkalt etter undulater. Undulater er jo fugler, og fugler flyr, ikke sant? Ikke akkurat i himmelen, men for oss som står her nede og ser opp, er det jo vanskelig å se akkurat hvor himmelen begynner.

Hele greia fremsto som helt logisk for meg.

En himmel full av undulater

Men så fant jeg ut at det ikke hadde noe som helst med undulater å gjøre. Undulatus er latinsk for 'en bølget form', visstnok. Og asperatus betyr opprørt hav. Bølger på opprørt hav. Jeg mener fremdeles at det hadde gjort seg bedre å linke det opp til undulater, men det var jo ingen som spurte meg.

*

Da jeg leste litt mer, fant jeg ut at det kanskje ikke var grunn til å bli så euforisk som jeg en stund var. Å danse rundt i stua og rope "Hurra! Hurra! Hurra!" kan jo uansett virke litt i overkant entusiastisk bare på grunn av en sky, men jeg er jo i godt selskap med 30.000 gale briter.

For det første snakker vi visst bare om en katalogisering; Skyformen "bølger på opprørt hav" skal bare få en egen gruppe under en av de ni kategoriene som skyfantastene allerede opererer med i dag. Og for det andre mener mange at grunnen til at det er så mange som har sett disse opprørte bølgene  for tiden er klimaendringer.

*

Når noen trekker klimaendring-kortet, strekker jeg som SUV-eier hendene i været og trekker meg langsomt tilbake. Jeg sier ikke unnskyld, for jeg tror ikke noen vil kjøpe en dieselbil i Oslo i disse dager - og det betyr at jeg kommer til å kjøre den til jobb i morgen også - men jeg føler liksom ikke at jeg har noe i diskusjonen å gjøre.

Ikke er jeg så god på dette med kildesortering heller.

Men jeg shopper i alle fall ansvarlig; mye og dyrt. Ingen billige klær sydd av blodige barnefingre i land langt unna, bare sinnsvakt overprisede plagg som voksne spanjoler, franskmenn og italienere har pakket i silkepapir og kysset farvel med tårer i øynene. Ingen skal si at jeg mangler empati.

Slik reduserer jeg klimautslipp og minimerer finanskrisen. Og mer kan man da ikke forlange, tenkte jeg og tok en ny titt på himmelen. Som var helt blå. Det var da jeg kom på at jeg mangler en lyseblå bukse.

Fra Balmains kolleksjon