Forsvarer Kim Gerdts mener (sitat, og slik skal anførselstegn brukes) at "politiinspektør Hanne Kristin Rohde forsøker å skape forståelse for det han mener er lovbrudd mot hans klient". Jeg mener Gerdts prøver å skape forståelse for at hans voldtekstdømte klient, som nå også har løyet til politiet, skal slippe politiets søkelys.
Men det hadde i så fall vært en vanvittig unnlatelse av politiet. Gerdts' klient er en blotter, overfallsmann og voldtektsforbryter selv om han er ferdig med å sone i fengsel. Han er naboen fra helvete, han er avskummet en del av jorden dessverre er befolket av. Han burde sittet i et hull.
Vi snakker om en mann som har overfalt en for ham ukjent kvinne og forbrutt seg mot henne. Vi snakker om en mann som ikke er verdig til å kalles en mann. Ekte menn voldtar ikke.
Tilbake til hans forsvarer. Advokat Gerdts gjør jobben han er satt til. Men jeg er ikke imponert. Det han oppnår ved å gå til angrep på politiinspektør Rohde er å sette søkelyset på sin klients gjerninger. Underlig nok påtar han seg rollen der han snakker for oss alle i det han sier at ingen er interessert i hva Rohde måtte føle.
Han tar feil. Jeg er en del av befolkningen, jeg er svært interessert i hva en etterforskningsleder måtte føle. For det betyr at hun tar jobben sin alvorlig og at jeg som en del av befolkningen kan være trygg på at hun er en av dem som holder byen trygg mens jeg sover. Eller er ute og går i en undergang en mørk kveld eller en tidlig morgen.
Fra VGs artikkel 2. september 2012 |
Finn Sigrid!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar