Har du skammet deg i dag?

Mange kloke mennesker, og noen som kanskje har litt å gå på når det gjelder klokhet, har ment mye om ansvar den siste tiden. Jeg skal ikke gjøre det.

Jeg vil ikke mene noe om at å ta ansvar betyr at man bør bli eller om man bør gå, men jeg mener mye om å angre. Og det er tross alt beslektede tema.

*

Å angre, beklage eller be om unnskyldning gjelder bare hvis man samtidig endrer atferd. Hvis du ikke er innstilt på å endre deg, kan du like gjerne fortsette som du gjør og spare de kaloriene du eventuelt tenkte å bruke på å be folk om å tilgi noe du garantert kommer til å gjøre igjen.

Dette gjelder både barn og voksne, men det stilles selvsagt større krav til voksne som burde ha fått det med seg fra de var små. Jeg gidder ikke høre på beklagelser som bare gis for å få den beklagende til å føle seg bedre. Det er en ren fornærmelse.

Ordet "unnskyld" (eller "beklager" eller "angrer") bør rett og slett aldri brukes med mindre det etterfølges av "og jeg lover aldri å gjøre det igjen". Jeg kan gå med på at det er underforstått. I noen sammenhenger.

*

Men det å unnskylde, står det respekt av. Hvis det altså gjøres på riktig måte. Det vitner om selvinnsikt og respekt for andre. Noen tror dessverre at det vitner om svakhet. Det er fryktelig trist. Å ha skyldfølelse betyr jo bare at du er et godt menneske. Ingen kan leve et helt liv uten å såre andre ved en handling eller en replikk. Eller ved å ikke handle eller si noe. Og da har vi altså dette fantastiske verktøyet som heter å beklage. Det bør brukes mye oftere (med forutsetning om at man endrer atferd, selvsagt).

*

Verden er komplisert noen ganger. Det kan hende at du kommer opp i en situasjon der du vet at den eneste riktige handlingen vil komme til å såre noen. Jeg lover deg at den eller de du sårer vil føle seg mer respektert hvis du bruker litt tid på å forklare handlingene dine, og hvis du gir dem mulighet til å fortelle deg hva de følte da du gjorde det du gjorde eller sa det du sa, vil dere sammen ha bidratt til å få verden et lite skritt videre. Mot det bedre. For det er målet.

Skam er mest kjent som en negativ følelse. Jeg mener vi burde skammet oss mer. Skam får oss til å endre handlemønster nettopp fordi vi ikke liker å skamme oss. Skam vitner om refleksjon, og refleksjon er bra. Refleksjon og empati er sammen med respekt tre egenskaper som burde stått først i alle stillingsannonser og som burde være attraktive egenskaper for ethvert menneske.

Ikke enig? Det er ingen skam i det. Synd, men jeg respekterer deg likevel. Kanskje.