Tvangspause

Jeg har ikke akkurat jobbet meg ihjel i dag. Det er jo på alle måter bra, og det er ikke det at jeg ikke har gjort noe, det var bare det at PC'n min bestemte seg for å ta seg et friår omtrent klokken halv to. Klokken tre var skjermbildet igjen sitt gamle jeg, godt hjulpet av englene på IT-avdelingen som jeg tilber som guder, for de utfører mirakler på daglig basis. Men klokken tre hadde jeg planlagt å ta helg.

*

Jeg har et forslag til Windows som de kan bruke for å 1) forbedre omdømmet sitt og 2) forhindre at PC'er flyr ut av vinduer der intetanenede mennesker spaserer utenfor. Noe som kanskje er viktigere enn omdømmet, når jeg tenker meg om. Fallende datamaskiner er direkte helsefarlig.

Etter at IT-guden hadde vært hos meg, stilt diagnosen sin og utført mirakelet, trengte maskinen tre kvarter på å få på plass alle programmene den trenger for at jeg skal skrive ned alle de geniale tankene jeg får hver dag. (Det var vel det samme som tok knekken på den i første omgang, tenker jeg, men det burde den ha tålt.)

Mens maskinen tenkte så det knaket, hadde ikke jeg stort annet å gjøre enn å sjekke skjermen annethvert minutt, og fikk derfor med meg hele spenningen fra den første blå firkanten markerte starten av installeringen til den siste, en halvtime etter. Da trodde jeg hele greia var ferdig, men nei, da. Det gjensto en masse venting, bzzzzzing og brumming og et par passord med tilhørende venting.

*

Men sjekk bildet under. "Installing image"??? Det tok altså over halve tiden å installere "image"! Jeg gir nå vel blanke i maskinens image, bare den virker! For å si det klarere; omdømmet dens hadde hatt bedre av at den hadde fungert fint hele arbeidsdagen enn å bruke 20 minutter på å freshe opp makeupen.

Jeg innser at "installing image" sikkert ikke handler om sminke og at det sikkert er en helt nødvendig operasjon, men poenget mitt er at når man allerede er litt småstresset fordi det er fredag ettermiddag og man vet at familien venter på å dra på hytta før køen setter inn, så er det provoserende å se på et treskeverk som bruker tid på imaget sitt.

Det hadde vært fint å kalle det noe annet, det er bare det jeg sier. Hva med å gi meg et nedtellingsur i stedet? Eller et pent bilde? Eller en tekst som sa at "Jeg beklager at du må vente. Jeg gjør så godt jeg kan for at du skal få en så knirkefri arbeidsdag som mulig. I mellomtiden kan du jo lese en avis eller gå ut i verden å være snill med noen. Noen fugler, for eksempel. Eller noen narkomane, de har det heller ikke så greit. Du er forresten usedvanlig pen i dag." Eller den kunne droppet smiskingen, siden smisking får meg til å bli veldig mistenksom. I alle fall etter at jeg har fått tenkt meg om.

*

Det slo meg da jeg satt der; jeg kunne brukt tiden til noe fornuftig. Men å gå ut for å mate fugler og narkomane, var jeg ikke i humør til rett og slett. Dessuten er jeg litt skeptisk til folk som ligger i parker med buksene på knærne, en sprøytespiss hengende fra lysken og et salig smil rundt munnen. Jeg er også skeptisk til fugler som ofte er fulle av lus og som har greid å innbille alle andre enn meg at de synger. Fugler gjør ikke det. De bråker. Gneldrer, gjør de. Særlig om morgenen. Forbanna fjærkre.

Så jeg hentet en bunke med aviser og la bena på bordet. Det er nemlig lurt for gamle damer som meg å heve føttene litt innimellom.

Jeg synes skotuppene ser litt slitt ut. Det kan være lyset, men det er nok best å kjøpe et par nye.

Jeg bladde meg gjennom D2 og DN og kom til VG. Der fant jeg en artikkel om studenter som har så stygg håndskrift at de nærmest stryker til eksamen, og derfor vil de bruke PC i stedet for penn og papir.

Basert på dagens erfaring med PC, vil jeg på det sterkeste anbefale at de legger inn litt skjønnskriftstrening. Man kan rett og slett ikke basere fremtiden sin på en elektronisk, humørsyk boks med delete-tast.

Ingen har vondt av å trene på cc-border eller å perfeksjonere a'er og g'er. Skjønnskrift var et eget fag da jeg gikk på skolen (tror jeg). Hvis man virkelig vil ta den helt ut, kan man melde seg på et kurs i kalligrafi. Det er bokstavenes form for meditasjon. Med andre ord er det lurt både hvis du skriver som en gris og hvis du puster som en. Og hvis du har en PC som ikke er helt stabil.

Hvis du kan kalligrafi, kan du skrive hva som helst. Ikke bare "kalligrafi".
Det vil jeg nærmest beskrive som litt fantasiløst.