En vakker historie

Vi kan takke en gammel russer for det periodiske systemet. Riktignok ikke i den versjonen vi har det i dag, men det var tross alt han som sa det først. Og selv om det kommer en masse besserwissere i etterkant som finsliper ideer og formuleringer, skal man alltid passe på å gi honnør til dem som sa det først.

Så: tre ganger tre hurra for en gammel russer.

Det periodiske systemet er rett og slett grunnlaget for alt. Jeg må innrømme at jeg trodde det var en slags klassifisering av alle grunnstoff man etter hvert greide å identifisere når man gravde i jorden og hakket litt på noen steiner, men nei, da. Det periodiske systemet er mer innviklet og mye vakrere enn som så, det gir til og med rom for kunstige og uoppdagede grunnstoff.

Slå den, du!

Hvis du fulgte like dårlig med i naturfagstimene som meg, er det på sin plass å fortelle hva et grunnstoff er: Et grunnstoff er et stoff som bare består av én type atomer, men det trenger altså ikke å være naturlig. Nei, da. Er du smart nok, kan du lage ditt eget.

Hvis du for eksempel tar en spiseskje kalsium og en spiseskje curium (du husker Madame Curie, ikke sant?) og smeller dem sammen i stor fart, kan du ha produsert et stoff som heter LIVERMORIUM!

Siden bildet av en livmor ble så blodig, ble det bilde av innpakningen i stedet.
Ang navelen: Jeg tror det er en piercing, men det kan være navlelo

Jeg må si at jeg fikk et slags eierskap til det periodiske system etter at jeg fant ut at det fantes et stoff som livmødre sannsynligvis var bygd opp av. Videre fant jeg ut at det het ununhexium før det ble kalt livermorium og at kortformen var «Uuh»!

Med andre ord nøyaktig det samme som jeg sier når min mann snakker om noe som ikke interesserer meg!

Men så hadde det ikke noe med kvinner å gjøre i det hele tatt. Annet enn at det er strålende, selvsagt. Eller radioaktivt, som det heter i det periodiske system-sjargongen.

Livermorium ble ikke oppkalt etter livmoren til mora til han som fant det opp, det ble oppkalt etter laboratoriet der kalsium-atomene og curium-atomene fant hverandre og smeltet sammen til noe ingen kunne skille. Det er jo nesten litt romantisk. Og litt bibelsk; «også skal dere to bli ett» liksom.

Det er fint å tenke på at det periodiske systemet inneholder en del slike lidenskapelige historier. Hvis du vil, kan du slå i bordet med det neste gang du møter en hardbarket realist som mener at følelser og sånn bare er no’ tull: «Kjærligheten er over alt,» kan du si da «Se bare på det periodiske system; hadde ikke kalsiumet og curiumet hatt seg, hadde de aldri fått livermorium.» 

Da tenker jeg dere har noe å snakke om resten av kvelden.

Hvis samtalen mot formodning går litt i stå, kan du jo snakke om gamle russere, men da ville jeg kanskje startet med Leo Tolstojs Krig og fred. Og sånn.