Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

Har utsikt, søker innsikt (fotograf: H. Frisch)

onsdag 30. juli 2014

Taxien Uber alle taxier

Jeg er skikkelig syk. Diagnosen er noe usikker, men jeg er full av skumle piller og har armen i fatle og kan dermed ikke på noen måte ta ansvar for verken innhold eller skrivefeil i dette innlegget. Det sterkeste beviset på at jeg er ett skritt nærmere døden, er likevel at jeg ikke er interessert i å shoppe.

Jeg takket nei til et skjerf fra Hermes og Louis Vuitton, og sa at jeg heller ville ha et fatle fra et apotek. Min mann stormet ut og kjøpte fatle mens jeg fikk vasket håret hos den frisøren conciergen på hotellet anbefalte. Heldigvis var det bare omtrent fire skritt unna hotellet. En dundrende skalle og en verkende skulder innbyr liksom ikke til å jodle rundt i London for å finne en frisør.

Min venstre arm er helt ubrukelig - den kan ikke engang brukes til hårvask. Ubrukelig, i alle fall delvis ubrukelig, har den vært lenge, men jeg har ikke stilt så store krav til den heller - før nå - og når jeg ikke har plaget den, har ikke den plaget meg.

Siden sommerferien begynte for snart en måned siden og jeg fikk min fjerde kortisonsprøyte, har jeg jo bare ligget på en solseng og snudd meg hver gang det begynte å svi litt på ryggen  eller magen. Nå måtte armen plutselig forholde seg til å dingle ved min side i oppreist tilstand - og ikke minst - den måtte finne seg i å ha en veske på skulderen. Det protesterte den heftig på, og den begynte å verke, starte en gå sakte-aksjon og til slutt streiket den fullstendig.

Som straff må den antakeligvis amputeres.

Det er i alle fall det jeg truer den med. Jeg kan nesten ikke gå noe sted - jeg må kjøres. Heldigvis har jeg oppdaget en ny type taxi: Uber.

Med nyvasket hår og fatle i Uber-bil

Kjenner du Uber? Hvis ja, tror jeg du er like imponert som meg, hvis nei, så les litt videre.

I stedet for å bestille en vanlig taxi her i London, kan du gjennom en app på telefonen din bestille en bil fra selskapet Uber. Du kan velge mellom tre ulike klasser biler: Vanlig, litt bedre eller luksus.

Vi har konsekvent valgt luksus, og på de strekningene vi har kunnet sammenliknet med de vanlige taxiene, har prisene vært helt like. Bilene vi har kjørt har vært Audi A8,  Mercedes S-klasse og BMW 7-serie.

Sånn så det ut inne i en av Uber-bilene. Slå den, du, Oslo Taxi!

Når du registrerer deg på Uber legger du inn kredittkortet ditt. Det betyr at du ikke trenger å tenke på å trekke kortet ditt eller fomle med kontanter når du skal ut av taxien. Du får en mail som bekrefter turen og summen når du er ferdig med reisen, og du kan selvsagt be om et prisestimat før du bestiller.

Etter at du har lagt inn bestillingen i appen, kan du følge med på hvor bilen befinner seg i forhold til der du er og hvor lang tid det tar før bilen er der. Du får vite bilens registreringsnummer, biltype og sjåførens fornavn. Du får også se bilde av sjåføren.



Og her kommer det som gjør at jeg ble fan: Uber har et ratingsystem som gjør at du kan føle deg ganske trygg på at han som kjører deg hjem ikke er en psykopatisk tulling med fem tidligere dommer for vold. Når du er ferdig med turen blir du nemlig bedt om å gi sjåføren en karakter fra én til fem.

Det betyr at du kan se hvilke rating tidligere kunder har gitt ham, og hvis han har fått elendig rating, så kan du velge en annen.

Men: du har å oppføre deg, for sjåførene gir nemlig deg karakter også, så er du en tulling og spyr i bilen hans eller på annen måte oppfører deg som en drittsekk, så risikerer du at ingen plukker deg opp neste gang du logger deg inn på Uber-appen.

Markedsmakt i praksis.

2 kommentarer:

  1. tenk å se så blid ut da, med en amputeringsparat arm!! Jeg er imponert. Også over Uber - høres akkurat ut som My cup of Tea..

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er en slags martyr, tror jeg. Håper bare kanoniseringen kommer før jeg dør. Det ville vært artig.

      Slett