Drømmen om renhet

Jeg skylder på min mann. Som alltid. Det er kaldt på soverommet, av den enkle grunn at det har vært nede i 20 minus i flere netter, og han setter alltid opp vinduet. Resultat: jeg våkner med vond hals og tett nese.

At virus og kulde har en sammenheng, er noe alle vet. Går du uten lue om vinteren, får du lungebetennelse, og får du lungebetennelse, kan du dø.

Jeg spurte om han ville ha ny sivilstatus. Han mumlet noe jeg tolket som et tja. Jeg spurte om han ville at jeg skulle dø allerede i natt, men det svarte han ikke på. Jeg håpet at han sov og at det var derfor han ikke svarte.

Ikke søren om jeg skulle ligge der våken og lidende midt på natten med ham sovende søtt - nå, ja - ved siden av meg.

Så jeg vred meg.

Ingen resultat.

Jeg hostet.

Men han sov.

Jeg hostet mer.

Han begynte å snorke.

Var dette en konkurranse?

Jeg hostet inn øret hans og sa "Jeg føler meg ikke så bra."

Han svarte med et snork.

Jeg kjørte en albue inn i siden hans.

Enda en.

Jeg kjørte kneet inn i låret hans.

Han mumlet at det var fint med kroppskontakt.

Jeg løftet bikkja opp på puten hans.

Det likte ikke bikkja, så han hadde hoppet bort før min mann våknet.

- Er du våken? spurte han.

- Ja, jeg har vært våken i FLERE TIMER! sa jeg.

- Du høres forkjøla ut, vil du at jeg skal finne nesesprayen til deg?

Jeg takket ja.

Han ble liggende og famle rundt seg.

Jeg strakte ut en hånd, fant umiddelbart nesesprayen selv og tok et magadrag.

- Du må jo sjekke før du putter noe inn der! kritiserte han.

- Hva annet kunne det ha vært? spurte jeg.

- Møbelpolish, for eksempel, sa han.

Det var det som fikk meg til å forstå at han hadde sovnet igjen. Og nå lurer jeg på hva han drømte.

Heretter kommer bikkja til å illustrere min mann, for jeg får ikke lenger lov til å offentliggjøre bilder av ham. Jeg har derfor lagt bikkja i hans seng. Lenge.

"Mmmm. Pappas pute smaker godt!"

"Jeg blir her litt, jeg."

"Er det ok?"

"Herlig."