 |
| Det ble ikke denne trilogien |
- Det er ikke så mange her, men de er IDIOTER alle sammen, gnog han. - De står sånn og sperrer med handlevognene sine mens de glor opp i luften og lurer på hva de skal ha.
Min eldste sønn og jeg fniste. Ikke bare gjorde han en veldig god etterlikning av en idiot som så opp i luften mens han sperret all annen trafikk med handlevognen, men det sto en utålmodig dame bak ham som antakelig mente at han var den største idioten av dem alle.
Hvis de bare hadde møtt hverandre på en litt annen måte, kunne de blitt skikkelig gode venner, tenkte jeg. Det så ut som de hadde samme syn på verden.
Men de hadde delvis rett. Folk gikk mer eller mindre bevisste rundt og gjorde sitt beste for å skape den irriterte julestemningen alle på ett eller annet tidspunkt får i løpet av desember.
*
Jeg siktet meg inn på sjokoladereolen. Twistposen som jeg skulle ha, lå rett bortenfor en dame som hadde stilt seg med ryggen mot isdisken, og hun sto og studerte sjokoladen som skinte fristende mot oss. Det var vel ca 30 centimeters klaring mellom henne og isdisken og en god meter mellom henne og sjokoladen.
Jeg gikk naturligvis mellom henne og sjokoladen. Der det var plass til meg. Med en diger boblejakke bygger jeg mer enn 30 centimeter. 35, tenker jeg.
Da jeg passerte henne, hørte jeg et fres. Det husker jeg at jeg stusset over. På vei tilbake med Twistposen i hånden, hørte jeg en nytt fres. Denne gangen litt høyere.
Jeg kom på at jeg burde ha en større pose og passerte henne igjen.
- Unnskyld, sa jeg i det jeg passerte.
For å være hyggelig. Det var absolutt ikke nødvendig. Jeg hadde god klaring til intimsfæren hennes. Forutsatt at den ikke er så stor at hun egentlig ikke burde bevege seg i tettbygde strøk i det hele tatt.
Da begynte hun å snakke. Ganske høyt. Til meg.
Jeg oppfattet "utrolig frekk", "kunne ha ventet" og "egoist".
I et anfall av julestemning vurderte jeg å gi henne en trøstende high five.
I hodet.
Med en dypfrossen toliters vaniljeis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar