Snart 17 år

- I morgen har vi vært gift i 17 år, sa min mann. - Det har gått fort!

Jeg sa at jeg synes det kjentes veldig lenge ut. Av en eller annen grunn synes han det var en fornærmelse.

- Tenk på alle de gangene jeg har slått til deg for å få deg til å slutte å snorke! sa jeg. - Og alle de gangene du har trodd at skuespilleren vi så på TV het Russel Crowe når det egentlig var Kevin Spacey!

Han mente at han bare ertet meg når han sa det, men jeg vet bedre.

- Hva med at du fremdeles insisterer på at filmen Alle elsker Mary heter Alle liker Mary?

- Det er bare fordi den heter Alle liker Mary, sa han.

- Nei, det gjør den ikke. Og du har fremdeles ikke fått med deg at jeg hater å være i badstu. Det forteller jeg deg HVER ENESTE DAG når vi er på hytta på fjellet, sa jeg og begynte å regne på hvor mange ganger han hadde fått høre det. Vi kjøpte hytta i 2007.

- Men du fryser jo alltid, sa han og mente at det å svette i rundt regnet 200 graders varme ville endre på det for alltid.

- Vet du at hver gang du ber meg lukte på det du drikker, så holder jeg pusten og sier at jeg har luktet? spurte jeg. Slektas eneste avholdsmenneske.

Han hadde mistenkt det.

- Men du liker EGENTLIG kjøttet rødt, sa han.

Jeg glodde på ham som jeg skulle vært mora til den kalven han spiste rå sist. Jeg vurderte å bli veganer på trass. Vegetarianer-mat er for pyser. Heretter skal jeg bare spise frukt som frivillig har falt ned på bakken og som ber om å bli spist på en hensynsfull måte. Det vil si ikke kokt eller stekt. Jeg har forresten aldri likt stekte epler. Med mindre de blir servert med is. Men veganer spiser ikke is. I alle fall ikke fløteis.

- Jeg ser forresten på bloggen din at du påstår at du fikk en pakke Jif-kluter til bryllupsdagsgave i fjor, sa han og mente seg urettferdig behandlet.

- Det er riktig, sa jeg. - Du ga meg en pakke Jif-kluter dagen før dagen og sa "Her, kjerring, her har du en bryllupsdagsgave!". Jeg husker det som det var i går.

Jeg trakk frem at jeg kom til å ønske meg en hatt til vår 18-årsdag som rette ektefolk.

Han mener at jeg ser ut som en heks når jeg tar på meg hatt. Jeg synes det skjuler mye av det som trengs å skjules. Hvis jeg i tillegg får et digert skjerf til jul, kan jeg gå ute blant folk når det er lyst.

- Du får ikke hatt av meg, sa han. Da benyttet jeg sjansen til å si at han kunne gi meg noe fra Ole Lynggaard i stedet.

Han burde tigge meg om å bruke hatt. Se så amorøs jeg blir #duckface

Dette bildet sendte jeg til min mann da jeg kom over en hatt jeg likte i en butikk. "Synes du jeg var fin?" skrev jeg. "Det ser bare teit ut," svarte han.

Min første hatteopplevelse. På en av kanariøyene. Jeg var pottesur, og det var ikke min hatt.