En fin barndom

Min mormor (snart 95) har tråkket over, og går på krykker. Som det omsorgsfulle barnebarnet jeg er, ringte jeg for å høre hvordan det gikk med henne.

- I dag har jeg tråkket litt på foten, sa hun fornøyd.
- Og hva sier legen til det, da, tror du? spurte jeg snusfornuftig.
- Pøh. Det er jo fredag, svarte dama med en rampete fliring.

Det fikk meg til å tenke på henne som en jentunge med sprettert. Jeg visste at hun hadde vært ganske frisk i sin ungdom.

- Hva gjorde dere i helgene da du var ung? spurte jeg.
- Hver fredag gjorde vi rent og hver lørdag drakk jeg kaffe på byen, sa hun.

- Enda yngre. Hva gjorde dere da du var barn og ungdom?

- Jeg var så tynn da jeg var jentunge! Da vi lekte gjemsel, gjemte jeg meg bak en lyktestolpe! Også gikk vi mye på ski. Vi gikk VELDIG mye på ski. Da jeg var ni år gikk broren min og jeg over fjellet fra byen og til Rjukan fjellstue. Pappa ville at vi skulle ta taubanen, men vi ville heller bruke de tjue ørene på karameller, så vi tråkket oppover på smale stier og kjørte på den holkete veien nedover.

- Men du var ganske god i hopprenn også, var du ikke? ville jeg vite.
- Den eneste grunnen til at jeg hoppet på ski, var at jeg ikke fikk lov til å kjøre ned unnarennet.

- Du fikk ikke lov til å kjøre ned unnarennet?
- Nei, for da vant jeg alltid. En gang kjørte jeg mot datteren til direktøren på Hydro, og vi var nesten like gode, så vi måtte kjøre mot hverandre gang på gang for å avgjøre det.
- Hvem vant, da? spurte jeg.
- Jeg, selvfølgelig!
- Nettopp. Dumt spørsmål, sa jeg. Det var hun enig i.

- Så hva fikk dere til jul og bursdager, og hva spiste dere når dere skulle kose dere? spurte jeg for å avlede oppmerksomheten fra det dumme spørsmålet mitt.
- Vi var ti søsken, og hver søndag fikk vi et halvt egg hver. Du vil ikke tro hvor mange brødskiver det holdt til!
- Men var det vanlig?
- Ja, det var helt vanlig, men vi bodde i hus, og det var ikke helt vanlig.
- Så din far - min oldefar - hva drev han med?
- Han jobbet på Hydro, men han kom fra Gudbrandsdalen til Rjukan som rallar under anleggsperioden. Go'fa synes aldri at han var fin nok.

- Go'fa var storbonde, var han ikke? spurte jeg og refererte til min tippoldefar.
- Han og broren hans fikk hver sin gård, og go'fa var ordfører en stund. Min mor har danset med Sam Eyde.
- Var det ikke hun som serverte Haile Selassie også?
- Nei, det var meg. Det var jo i nyere tid, belærte hun. Jeg merket at hun ikke var så imponert over historiekunnskapene mine.
- Hva het go'fa, igjen?
- Ole Øverland. Han pleide å ta med seg min mor på dans på Krokan hotell, før hun giftet seg.
- Så han ville at hun skulle gifte seg med Sam Eyde?
- Nei, han var gift.

Jeg fikk inntrykk av at jeg burde visst det.

Krokan hotell (Wikimedia Commons)

- En gang vi lekte gjemsel, løp jeg ut i gaten og ble påkjørt av en motorsykkel med sidevogn, sa hun og var tilbake til barndommen sin igjen. - Jeg hadde en veldig fin barndom. Etter påkjørselen fikk jeg ligge på divanen i stua, og der hadde moren min dameselskap. Det var kjempespennende!

- Men ... du går på krykker nå, og du forteller at du ble påkjørt av en motorsykkel da du var barn ... Vil du si at du er en ulykkesfugl?
- Absolutt ikke! Jeg har bare alltid vært så travel! sa den snart 95 år gamle dama til sitt barnebarn som lå utslått på sofaen og som ikke vasket gulvet forrige fredag heller.