Panikkbremsing og svikefulle GPS'er

- Det er så JÆVLA glatt! sa taxi-sjåføren. Vi svarte ikke.

For min del var det mest for ikke å oppmuntre ham. Vi hadde allerede da han ringte for å informere om at han sto utenfor, hatt et slags karma-krasj. Da jeg svarte at vi straks kom ut, svarte han syrlig "Ja, jeg ser det!".

Han visste "ikke helt" hvor adressen vi oppga var, så vi pekte ut retningen, og han begynte å taste inn på GPS'en. Den moderne maskinen som har erstattet mange sjåførers hjerner, var ikke innstilt på å samarbeide, og det skulle vise seg at bilen hans også var litt vrang, for hver gang han så på GPS'en, skjente bilen ut mot venstre.

Det var to nesten-kollisjoner med møtende biler og fire nesten-møter med gjerder og busker i veikanten.

Hans respons var å kjefte opp verden.

*

Jeg både hørte og kjente en skraping under føttene mine og lurte på om bakakselen kom til å ryke mens vi satt på. Grunnet mine høyhælte sko, ville jeg egoistisk nok at bilen skulle holde til vi var fremme. Jeg så ikke for meg å skli rundt på snøen i grønne, semskede sko der mitt eneste håp var å bruke hælen som ispigg.

Hva som skjedde med bilen etterpå, kunne ikke brydd meg mindre. Jeg utstrålte en intens motstand både mot bil og sjåfør, og med mindre han var dum som en loff, måtte han ha merket det.

Jeg tror forresten ikke han merket det.

*

Fartshumper har jo eksistert en stund. På ham kom det overraskende. Hver gang.

Eller - jeg var litt i tvil om hvor overraskende det var, for det var etterhvert et mønster: Han økte farten voldsomt og panikkbremset en halvmeter før asfalten ble høyere. Jeg vurderte å holde meg fast i taket.

*

Endelig hadde han greid å stille inn GPS'en riktig. Men siden den prikken som markerte stedet vi skulle til, var forholdsvis langt unna firkanten som markerte taxien, konkluderte han med at GPS'en var bevisst jobbet for å ødelegge kvelden hans.

Han kjørte videre i håp om at landskapet skulle begynne å likne kartet. Tre hundre kroner senere sa han "Nei, detta ek'ke rekti', jeg stopper taksameteret."

Jeg fikk ny tro på Oslo Taxi.

Tyve meter etter snudde han imidlertid bilen ... og slo på taksameteret igjen. Jeg satt og lurte på hva jeg skulle bruke de ti kronene på.

Ti kroner spart, er som sagt ti kroner tjent. Forslag mottas.