Eddy |
Det kunne også være det samme, for i høstferien inntraff en katastrofe. Mer en 90 prosent av familien hans ble utslettet.
*
Det begynte som en vanlig dag. Eller det vil si - dagen begynte bedre enn de fleste andre - familien som eide hytta var nemlig på vei, og derfor hadde de i god tid skrudd på strømmen. Badet var alltid godt og varmt, men uten strøm var resten av hytta mørk og kald. I det strømmen ble skrudd på, våknet også flere fluer, og den enorme edderkoppfamilien kunne dytte de små trynene sine fulle av deilige, feite, overvintrede fluer.
De spiste frokost - fire digre fluer de hadde fanget samme morgen - og etter frokost var de så mette at de bestemte seg for å gå en tur. Eddy tilbød seg å rydde på kjøkkenet. Siden han var ungkar og normalt slapp unna det meste av huslige syssler, pleide han å tilby seg å gjøre rent kjøkkenet én gang hvert år. Det skulle vise seg å være et klokt trekk. Han børstet sammen rester av fluevinger og et og annet flueben, og tørket over flisene med litt papir han hadde hentet fra en toalettrull.
*
Alt han hørte var et hyl, og alt han rakk å se var at hundrevis av familiemedlemmer løp forbi ham og gjemte seg innerst i en krok. Det ble ikke plass til ham, og siden han ikke hadde barn å beskytte, ble han stående i utkanten av storfamilen som prøvde å presse seg inn i veggen bak dusjen.
En liten del av Eddys familie |
Han så raskt at noen manglet. Fire søstre og alle deres barn var borte. Borte for alltid, antok han.
Edderkoppene skalv der de sto. For det menneskelige øret var lyden som bredte seg på badet ikke hørbar, men Eddy hørte den og han hadde aldri i sitt liv hørt noe mer tragisk. Det var lyden av edderkoppsorg og edderkoppredsel. Det var lyden av edderkopper som visste at de skulle dø.
Og det skulle de. Plutselig ble det lyst over dem, og det ble det totale kaos i det noen prøvde å redde seg ved å tråkke på de andre mens de tapreste bare sto der og lot seg gasse. Det var lik over alt. Eddy sto som en saltstøtte og så det skje. Han var ute av rekkevidde for den dødelige gassen ettersom han sto i utkanten av den livredde kjernefamilien sin.
*
Eddy forsto at det ikke var mer han kunne gjøre for dem som lå i dødskramper. Han begynte i stedet å samle dem som hadde overlevd. Han sluset én og én inn under tørkeskapet, men da han kom på at det nok var lurt å fordele risiko, lokket han et par dusin under vaskemaskinen også.
Det viste seg å være en tabbe av dødelige dimensjoner, for vaskemaskinen lakk og alle som satt under den druknet da vannet i hytta ble slått på noen minutter etter.
Det var bare Eddy og 50 av hans nærmeste kjære igjen. Eddy følte ansvaret tynge. Og det ble ikke bedre av at han hjelpeløs ble vitne til at alle slektningene hans døde av senskader de pådro seg da gassen kom.
*
Eddy var alene i verden. Og julen nærmet seg.
Han hadde ikke overskudd til noe. Ikke matsanking, ikke til å rusle små turer rundt i hytta. Han ble mer og mer deprimert. Til slutt hadde han bare én ting å leve for; han skulle drepe kjerringa som tok livet av familien hans. Han begynte planleggingen.
Etter flere års research kjente han vanene hennes; rett i treningstøyet etter at hun sto opp og så en times trening - noen ganger halvannen - før hun hoppet i dusjen. Han var klar. Han planla å brøle høyt mens han hoppet opp på foten hennes og bet seg fast. Han visste at det var et selvmordsoppdrag, men han var lei av livet og han hadde tusenvis av familiemedlemmer å hevne, og han var nokså sikker på at massemorderen ville dø av hjerteinfarkt.
*
Han sto under dusjen da hun kom inn. Han så at hun vrengte av seg det svette treningstøyet, og han fikk sjokk. Hva faen var det hun hadde spist? Hadde hun dyttet i seg rent fett siden høstferiene? Burde hun ikke vært tvangsinnlagt på nærmeste fettsugingsklinikk?
Sjokket over en kvinnekropp i sin beste alder ble hans bane. Han stivnet av skrekk og vantro, og ble stående midt på badegulvet. I neste sekund var han en klissete klump under en joggesko. Han ble tørket bort og kastet i toalettet, og det var slutten på Eddys liv.
God jul.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar