Stum av en østers

Ingen skal anklage meg for ikke å prøve. I går prøvde jeg østers. Det var ikke noen suksess verken for meg eller østersen. Den hadde nok sett for seg et lykkelig liv med mange barn og barnebarn, men så kom jeg og slukte den med slim og chilli.

Jeg skal ikke gå mer inn på det som skjedde etterpå, men jeg trøster meg med at den akkurat nå er i havet et sted der den svømmer for livet for å finne et tomt skjell. Sannsynligvis. Men jeg har i alle fall fått vite hvordan uttrykket "stum som en østers" kom fra: Jeg hadde verken mulighet eller behov for å snakke så mye etter den hendelsen.

*

Årets julebord fant sted på Palace Grill. En utmerket restaurant. De serverte oss ti retter, men jeg mistenker at kjøkkenet jobbet mer med min meny enn med alle de andres til sammen. Ikke drikker jeg alkohol (enkelt; jeg får Farris) og ikke tåler jeg skalldyr og guten. Men jeg tåler skjell.

- Er du helt sikker på at østers sorterer under "skjell" og ikke "skalldyr"? spurte jeg kelneren vår. Han nøyde seg med å peke på skjellet den slimete massen lå i. Jeg unnlot å si at det der også kunne kalles skall.

Dagens meny

Tross østersens iherdige forsøk på å ødelegge, ble en hyggelig kveld. Jeg benyttet sjansen til å bedrive min favoritthobby; nemlig å trekke frem alle historiene om min manns nattlige sovelyder (jeg har lovet å ikke bruke ordet snorking) og om hans gode kjøreegenskaper, men noe kreative språkbruk rettet mot andre bilister.

Et tappert smil, det skal han ha. Jeg har lukket øynene, for regningen var på vei.

Da jeg mente jeg hadde gått litt for langt, prøvde jeg å pynte på imaget hans ved å betro resten av selskapet at hans sosiale antenner var til stede, men at de dessverre var begynt å gro innover. Derav den åpenbare hjerneskaden.

*

En av de andre rettene var (for meg) kamskjell. Det er godt. Jeg klarte til og med å nyte det, til tross for at jeg bare minutter tidligere hadde hatt munnen full av forfriskende drops.

At østers smaker snørr og at kamskjell smaker kjempegodt er ikke så rart. Riktignok er de begge skjell, men mennesker er også ulike. Noen er til å spise opp, andre er direkte usmakelige.

*

Det at kvelden ble så vellykket som den ble, skyldes selvsagt både maten og selskapet, men også kelneren.

Da han serverte en "hvileslush med sprit uten sprit" til meg, spurte han om jeg var gravid.

- Kjære, søte, vakre, vene, sa jeg med takknemlige tårer i øynene.

Det er det peneste noen har sagt til meg siden innvandreren i kiosken rett ved der jeg bor sa "Do har pene oyne. Jeg sier det ikke for å prove meg, jeg prover bare å si det som er sant."

I dag vurderer jeg å gå på polet. Kanskje jeg blir bedt om legitimasjon.

Menys julebonus-kort, ble avvist, gitt